Varmere sjø gir nye helse- og velferdsutfordringer i fiskeoppdrett

Dette kommer fram i Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet som gir en årlig oversikt over helse- og velferdsutfordringene i norsk oppdrett. Rapporten for 2025 bygger på offentlig statistikk, data fra diagnostiske laboratorier, resultater fra en årlig spørreundersøkelse og data om dødsårsaker som er gjort tilgjengelige fra industriinitiativet AquaCloud.

- Perioder med varmere sjø gjør at lakselus og andre skadelige parasitter og mikroorganismer formerer seg raskere og kan få fotfeste i nye områder. Dette ser vi allerede ved at sykdommer som har vært vanlige i sør nå også er til stede lenger nord. Mye tyder på at klimaendringene er i ferd med å endre produksjonsforholdene for oppdrettsfisken langs kysten, sier Ingunn Sommerset, avdelingsdirektør på Veterinærinstituttet.

Klimapåvirkning

I den årlige spørreundersøkelsen blant fiskehelsepersonell ble det spurt om hvordan klimaendringer og miljø påvirker fiskehelse og fiskevelferd i deres område. 81 prosent oppga at de opplever et økt behov for lusebehandlinger. 39 prosent svarte at de også merket en økning i forekomst av nye infeksjonssykdommer. En av disse er amøbegjellesykdom (AGD). Den ble påvist i Norge første gang i 2006. I 2025 var det 99 tilfeller, noe som er en markant økning fra tidligere år. Parasitten som forårsaker AGD trives i varmere vann, og er påvist så langt nord som Troms i 2025. Sykdommen pasteurellose har de siste årene hovedsakelig vært et problem for lakseoppdrettere på Vestlandet, men i 2024 og 2025 var det flere utbrudd nord i Trøndelag og enkeltilfeller opp til Andfjorden-Senja-området.

Rekord i lusebehandlinger

Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen for norsk oppdrett. I 2025 hadde næringen 3918 behandlingsuker, 700 flere enn året før, og rekord i ikke-medikamentelle lusebehandlinger. Det er kjent at høye sjøtemperaturer gir mer lus. I spørreundersøkelsen er skade i forbindelse med håndteringskrevende avlusningsoperasjoner rangert høyest som årsak til dødelighet og redusert velferd hos matfisk av laks.

Økning for virussykdommen IPN

I 2025 ble det registrert 40 tilfeller av infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Det er omtrent en tredobling fra året før. Økningen i 2025 viser seg også i spørreundersøkelsen, hvor IPN rangeres blant de ti største helseproblemene både i settefiskfasen og matfiskfasen for laks. Viruset angriper bukspyttkjertelen på fisken og kan gi økt dødelighet, dårlig tilvekst og redusert velferd. Tidligere var IPN en betydelig utfordring næringen, men avlsarbeid som har ført til fisk som er mer motstandsdyktig mot sykdommen (IPN QTL), utrydding av såkalte husstammer og vaksinering har bidratt til færre påvisninger de siste årene.

Dødelighet i sjøfasen og settefiskfasen

Kategorien «dødfisk» utgjør den største tapskategorien i sjøfasen. 54,9 millioner laks ble rapportert som døde under oppdrett i sjø, noe som er noe lavere enn i 2024 og 2023 da henholdsvis 57,8 og 62,8 millioner laks ble registrert som døde. Beregnet som årlig dødelighetsrisiko, gir dette en dødelighet for laks i sjøfasen på 14,2 prosent i 2025, mot 15,4 i 2024 og 16,7 prosent i 2023.

Antall døde settefisk (over 3 gram) ble i 2025 rapportert å være 43,3 millioner laks, ned fra 46,3 millioner i 2024. For regnbueørret er tallene 2,84 millioner i 2025 og 3,45 millioner i 2024. 2,44 millioner torsk døde i settefiskfasen. Det er opp fra 1,68 millioner i 2024. Måten dataene blir rapportert inn på, vanskeliggjør en beregning av årlig prosent dødelighet i settefiskfasen.

Årsaker til dødelighet

For oppdrettslokaliteter som registrerer dødsårsaker i AquaCloud, utgjorde «Skader» ca. 33,5 prosent av totalen, «Infeksjonssykdommer» ca. 28 prosent, «Ukjent årsak» ca. 27 prosent og «Miljøforhold» ca. 4 prosent, mens de andre kategoriene utgjorde en mindre andel. Sammenlignet med 2024, anses skader å ha større betydning for dødelighet, mens infeksjonssykdommer og miljøforhold tillegges mindre betydning. Blant infeksjonssykdommene, står hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS) for en større andel av registreringene i 2025 enn foregående år, mens vintersår forårsaket av Moritella viscosa tillegges mindre betydning.

Sammenstilte data for laboratorieundersøkelser viser at både HSMB og CMS ble påvist på flere lokaliteter i 2025, sammenlignet med 2024. I spørreundersøkelsen rangeres HSMB på en tredjeplass over helseproblemer som gir størst utfordringer for laks i matfiskfasen, mens CSM er på femteplass.

Det ble påvist klassisk vintersår forårsaket av bakterien M. viscosa på 246 lokaliteter med laks i 2025, mot 289 lokaliteter i 2024 og 320 lokaliteter året før. Den moderate nedgangen for vintersår gjenspeiles også i spørreundersøkelsen. Nær all laks i settefiskfasen ble vaksinert med ny vintersårvaksine i 2025.

-Det er en stor styrke at data fra ulike kilder som AquaCloud, laboratorieundersøkelser og spørreundersøkelsen peker i samme retning, sier redaktør for Fiskehelserapporten, Torfinn Moldal.

Meldepliktige sykdommer

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 18 lokaliteter i 2025. I tillegg oppstod mistanke om ILA på ytterligere tre lokaliteter i løpet av året, og et landbasert stamfiskanlegg med mistanke fra januar 2024 stod fortsatt med mistanke ved utgangen av 2025. Det var forholdsvis mange utbrudd i Vesterålen, og flere utbrudd kunne knyttes til ILAV HPR0 i settefiskfasen. Det var 44 nye tilfeller av pankreassykdom (PD), sammenlignet med 48 tilfeller i 2024, 58 tilfeller i 2023 og 98 tilfeller i 2022. Samtlige av fjorårets tilfeller var innenfor endemisk sone. Bakteriell nyresyke (BKD) forårsaket av Renibacterium salmoninarum ble påvist på en sjølokalitet på Sunnmøre, mens det var mistanke om BKD på et anlegg i Trøndelag. Bakteriesykdommen piscirickettsiose ble listeført sommeren 2025. Det ble meldt om tre mistanker i Nord-Norge i løpet av høsten, men ingen av disse ble bekreftet. Flavobacterium psychrophilum ble påvist på to anlegg med regnbueørret i fjor, mens francisellose ble påvist på en lokalitet med torsk.

Slaktekvalitet

Andel superiorlaks (altså høyeste kvalitet, uten sår og skader) økte fra 80,6 % til 86,9 % i 2025. Den vanligste årsaken til nedklassifisering for laks er sår og skader, og høyere andel av superiorlaks tyder på bedre velferd.

Kontaktpersoner:

• Avdelingsdirektør Fiskehelse og fiskevelferd, Ingunn Sommerset, tlf. 92 61 63 60, Ingunn.Sommerset@vetinst.no
• Redaktør for Fiskehelserapporten, Torfinn Moldal, tlf. 95 81 35 20, torfinn.moldal@vetinst.no
• Kommunikasjonsrådgiver Tom Haavardstun, tlf. 40 00 81 46, tom.haavardstun@vetinst.no
  
  

Her finner du Fiskehelserapporten 2025.

Her finner du bilder knyttet til lanseringen av Fiskehelserapporten 2025.