Ny studie: Målstyring svekker læreres motivasjon for å fortsette i jobben

De siste 25 årene har skolehverdagen i økende grad mer og mer blitt styrt av læringsmål fastsatt nasjonalt eller kommunalt – blant annet med nasjonale prøver, elevundersøkelser og lokale planer.

I en studie ledet av pedagogikk-professor Johannes Lunde Hatfield ved Universitetet i Innlandet, har 3 178 norske lærere og 461 rektorer blitt spurt om målstyringen i skolen.

40 prosent av lærerne og 27 prosent av rektorene opplever de overordnede styringsmålene som stive og rigide, uten mulighet for unntak – selv om de kan komme i konflikt med behov på den enkelte skole eller i den enkelte klasse.

Vurderer å slutte i jobben

Studien viser at de lærerne og rektorene som opplever målene slik, har lavere indre motivasjon for å gjøre jobben sin.

– Lærere har søkt seg til yrket fordi de liker å jobbe med fag og med barn og unge. Slike skolepolitiske satsingsområder blir fjernt fra yrkesutøvelsen og fagenes indre kjerne, sier professor Hatfield.

Resultatene i studien viser videre en sterk sammenheng mellom overordnede styringsmål, utbrenthet og manglende lyst til å fortsette i jobben. Det er betydelig flere som svarer at de seriøst har vurdert å slutte i jobben blant dem som er frustrerte over stivbeinte styringsmål. 

Tidligere rapporter har vist at så mange som én av fem nyutdannede lærere slutter i undervisningsjobben i løpet av de første sju årene.

– Læreren blir systemets brikke

Målene som settes er ment å sikre kvalitet i skolen, men kan ha utilsiktede virkninger, ifølge forskeren.

– Lærerne og rektorene mister tro på egen mestring. Autonomi og selvbestemmelse er grunnleggende, psykologiske behov. De blir brikker i et større spill, mister sin yrkesstolthet og opplevelsen av mening, sier Hatfield.

Han har tro på det han kaller den autonome læreren, som får utøver lærergjerningen gjennom full metodefrihet.

– Når læreren er engasjert, har tro på eget opplegg og er indre motivert, blir også elevene det. Det er en kjent smitteeffekt, sier professoren ved Universitetet i Innlandet. 

Studien, utført av Hatfield og professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI, er publisert i det internasjonale topptidsskriftet Learning and Instruction.