Ny rapport samler kunnskap om beitedyras klimapåvirkning

Hver sommer slipper norske bønder ut sauer, kyr og geiter på beite – fra kystlyngheier til fjellvidder. Alle dyreslag, raser og beiteområder har ulike egenskaper og kvaliteter. Beiting er viktig for matproduksjon, kulturlandskap og dyrevelferd.

– Når dyrene beiter, skjer det mer enn bare matproduksjon, forteller forsker Line Ulberg Tveiten i NIBIO.

– Beitedyr påvirker både utslipp og opptak av klimagasser, blant annet gjennom arealbruksendringer. Det kan dreie seg om metan fra fordøyelsen eller avskoging for å etablere nye beiter.

– I tillegg kommer såkalte “biogeofysiske” effekter, for eksempel hvordan mørkere eller lysere landskap påvirker hvor mye sollys som reflekteres tilbake til atmosfæren.

Tveiten har hatt hovedansvaret for den nye rapporten som nylig ble presentert under Landbrukets Klimatoppmøte. Rapporten har sammenstilt tilgjengelig kunnskap om klimavirkningene av å ha dyr på beite i Norge. Den gir også en systematisk gjennomgang av hvordan beiteaktiviteten håndteres i det nasjonale klimagassregnskapet og mulige forbedringer både i regnskapet og i beitepraksisen.

Avskoging og innmarksbeite

I klimaregnskapet er det særlig effekten av at skog ryddes for å etablere nye beiter som har betydning, sammenlignet med andre klimaeffekter av beiting. Samtidig står en stor andel av innmarksbeitene i Norge ubrukt og trues av gjengroing.

– Å holde disse arealene i drift framfor å rydde nye områder til beite vil være gunstig for klimaet, men det kan være krevende for bøndene. Nyrydding nær gården gir ofte en mer rasjonell drift. Små og spredte arealer, som for eksempel setre, krever transport av dyr og medfører ekstra kostnader, sier Ulberg Tveiten.

Tidligere forskning har vist at melkekyr på godt beite kan ha noe lavere metanutslipp enn kyr som får surfôr. Samtidig stiller dagens melkeproduksjon høye krav til ytelse, noe som gjør at beiting i praksis ofte skjer på fulldyrket jord nær fjøset. For sau, geit og storfe generelt er det vanskelig å dokumentere en tydelig reduksjon i metanutslipp fra fordøyelsen som følge av beiting.

Beiteområder som gror igjen får mørkere vegetasjon, som reflekterer mindre sollys tilbake til atmosfæren. Dette kan påvirke klimaet lokalt.

– Det er sprikende resultater om hvor stor betydning dette har for det globale klimaet, men effekten ser ut til å være begrenset, sier Ulberg Tveiten.

Kunnskapshull og virkemidler

Flere teorier og enkeltstudier peker på at beiting kan redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser. Foreløpig er det imidlertid ikke dokumentert vesentlige klimaeffekter.

– Arbeidet med rapporten har vist at det vi med stor sikkerhet kan si er at det lønner seg å holde eksisterende innmarksbeiter i drift, fremfor å avskoge til nye innmarksbeiter, og at melkekyr som beiter på fulldyrka areal slipper ut mindre metan fra fordøyelsen i den perioden de går på beite, sier Ulberg Tveiten.  

– Det er potensiale for mer forskning på enkelte temaer knytta til dyr på beite. For eksempel trengs det bedre metoder for å måle metanutslipp fra beitedyr i utmark, og det er ønskelig at kartlegging av jordkarbon tar hensyn til beitepraksis dersom mulig.

Politisk ligger det et potensial i å bruke tilskuddsordninger mer målrettet. I 2027 skal Landbruksdirektoratet rullere nasjonal instruks for regionale miljøtilskudd. Dette kan være en av flere muligheter til å stimulere til økt bruk av eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding. Det kan også være aktuelt med sterkere insentiver for å øke beitingen for melkekyr utover dagens lovkrav.