Nå vet vi mer om den dødelige diarésykdommen som rammet hunder i Norge i 2019

Høsten 2019 ble mange hundeeiere i Norge redde. Over hele landet kom hunder brått inn med akutt blodig diaré, og flere døde. Veterinærene sto uten klare svar. Hva var det som skjedde?

Akutt blodig diaré hos hund kan ha flere årsaker, og i mange tilfeller finner man ingen entydig forklaring. Denne gangen var det imidlertid særlig én bakterie ‒ Providencia alcalifaciens ‒ som pekte seg underveis i etterforskningen som «mistenkt» i saken. Veterinærinstituttet, NMBU og Mattilsynet satte i gang en omfattende utbruddsundersøkelse, der denne bakterien ble påvist i et flertall av de obduserte hundene og i avføringsprøvene fra syke hunder. På det tidspunktet visste man lite om hvilken rolle den faktisk spilte i å forårsake alvorlig tarmskade hos hund.

Den gangen ble det konkludert med at det var stor sannsynlighet for at Providencia alcalifaciens hadde noe med sykdommen å gjøre, men at videre forskning på innsamlet materiale var nødvendig for å bevise at bakterien kunne forårsake dødelig tarmskade hos hund.

Nye prøver gir nye svar

Nå har forskerne gjort nye, viktige funn om den aktuelle bakterien i et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen m. fl. som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Microbial Genomics.

Veterinærer og dyreklinikker sender Veterinærinstituttet prøver fra hunder med diaré, og i de første årene etter det store utbruddet, fant Veterinærinstituttet i flere tilfeller av Providencia alcalifaciens på sensommeren og tidlig om høsten.

‒Det bar mer preg enkelttilfeller enn utbrudd. Etter det så det ut til å være slutt, forteller Bjarne Bergsjø, som er veterinær og laboratorieleder for bakteriologisk laboratorium ved Veterinærinstituttet.  Alle bakterieisolatene ble tatt vare på med tanke på videre undersøkelser.

I denne studien har forskerne studert bakterieisolater fra hunder med diaré samlet inn over flere år (2019, 2020 og 2021 i tillegg til årene 2005 og 2006*).

En høstsykdom

‒ Vi påviste derimot bakterien i liten grad utenom høstsesongen. Denne observasjonen pekte mot en mulig sesongmessig sammenheng. Funnet styrket mistanken vår om at bakterien kunne være en viktig medvirkende faktor til sykdomsutbruddet, sier han.

Samtidig observerte forskerne at selv om bakterien ble påvist, var det ikke alltid at sykdom brøt ut. Det fikk forskerne til å spørre seg om det kunne være noe spesifikt med bakteriestammen som forårsaket utbruddet.

Gjorde «slektsgranskning»

For å forstå hva som gjorde bakterien farlig, har forskerne undersøkt prøver av P. alcalifaciens samlet inn i Norge (totalt 273), de aller fleste fra norske hunder. Disse prøvene ble videre sammenlignet med 48 P. alcalifaciens bakterier fra andre studier, inkludert internasjonale prøver. I arbeidet brukte de helgenomsekvensering, en type analyse som «leser» hele DNAet til bakteriene, for å se hvordan de var beslektet.

Analysen avslørte et tydelig mønster. Bakteriene fordelte seg i to genetiske grupper: A og B. Og det virkelig interessante lå i gruppe A. Undersøkelsene viste at bakterier fra gruppe A var overrepresentert i prøvene fra de syke hundene, inkludert mange fra utbruddet i 2019.

Spesielt aggressive typer

Da forskerne så nærmere på undergrupper av bakteriene i gruppe A, fant de at enkelte av disse ofte bar på ekstra gener som er knyttet til evnen til å gi sykdom.  

–Flere undergrupper skilte seg ut ved å ha plasmider som lignet hverandre, sier stipendiat Eiril Moen Soltvedt, ved NMBU Veterinærhøgskolen. Dette flerårige arbeidet er del av hennes doktorgradsarbeid.

Hun forklarer at plasmider er DNA-biter som bakterier kan utveksle, en slags bakterienes “nedlastbare verktøykasse», og forteller at denne «pakken» av gener gjør disse bakteriene ekstra aggressive.

Hos andre bakteriearter gir liknende gener bakterien en slags sprøyte den bruker til å injisere proteiner inn i tarmcellene slik at de slutter å fungere normalt. Proteinene som sprøytes inn kan gi bakteriene evnen til å bryte ned tarmens slimlag og dempe immunforsvarets respons.

I denne studien fant forskerne eksempelvis gener som liknet gener funnet hos farlige E. coli-bakterier og et gift-gen funnet hos pestbakterien Yersinia.

–Vi fant at nesten alle bakterier i undergruppene A-1 og A-4 bar på slike «verktøykasser» med mulige sykdomsfremkallende gener.  Det tyder på at disse farlige variantene ikke har evolvert sakte, men heller “lastet ned” egenskapene som gjør dem farlige, forklarer Soltvedt.

Hva betyr dette for hundeeiere?

Simen Foyn Nørstebø, forsker ved Veterinærinstituttet og medforfatter på studien, mener funnene har direkte praktisk betydning.

 ‒Nå som vi vet at det finnes spesielle varianter av P. alcalifaciens som ser ut til å dukke opp hver høst i Norge og som er spesielt farlige for hunder, kan veterinærer lettere peke ut denne bakterien som årsak. Det betyr at vi på sikt kan utvikle en mer målrettet behandling og kanskje også forebygge sykdom, sier han.

Forskerne fant også bakterien hos enkelte friske hunder. Det betyr at P. alcalifaciens trolig ikke alltid forårsaker sykdom på egen hånd, men utnytter situasjoner der hunden er svekket, for eksempel ved stress, annen sykdom, eller skade i tarmen.

Rådene ved tidligere utbrudd gjelder fortsatt

Noen jordprøver fra området rundt Dyresykehuset på NMBU tatt ut i 2021 var nesten identiske med bakteriene i syke hunder.

‒Om dette skyldes at bakterien kan overleve i jorda av seg selv eller at jorda ble forurenset av avføring fra syke hunder, er foreløpig uklart, sier Nørstebø. Uansett årsak peker funnet mot at miljøet kan spille en rolle i smittekjeden.

Han legger til at rådene som ble gitt ved utbrudd tidligere står seg: Hold hunden unna råtne matrester, søppel, møkk og stillestående vann, og kontakt veterinær hvis hunden får blodig eller alvorlig diaré med redusert allmenntilstand. De aller fleste hunder som kommer til veterinær med slike sykdomstegn overlever med riktig behandling.

Han mener overvåkning av denne bakterien kan gjøre oss bedre forberedt når neste høst nærmer seg.

Veien videre

Neste steg er å undersøke om de sykdomsassosierte genene faktisk er aktive når bakterien befinner seg i hundetarmen, og hvilken rolle de i så fall spiller i utvikling av sykdom. Det er også behov for å undersøke hva som gjør noen hunder mer sårbare enn andre, og ikke minst å finne ut hvor bakterien holder til i naturen mellom utbruddene.

‒Svaret på disse spørsmålene vil avgjøre om vi en dag kan forebygge sykdomsutbrudd, og ikke bare reagere på dem, sier Nørstebø.

Norsk brikke i et globalt puslespill - samme bakterietype gjør både dyr og mennesker syke

Forskerne har i studien også plassert og sammenlignet de norske bakteriene med forekomsten ellers i verden. Sammenligningen viser at de farligste variantene hører hjemme i en tydelig, internasjonal slekt, men med en norsk “gren” som har spilt en sentral rolle i sykdomsutbruddet her til lands.

‒Det er interessant å se at bakterier fra hunder og mennesker havnet i de samme genetiske undergruppene, forteller Nørstebø videre.

‒Blant annet fant vi en norsk hundebakterie som var veldig lik en bakterie fra et menneske med diaré. Det kan bety at denne bakterien kan hoppe mellom arter, i likhet med flere andre bakterier som kan gi sykdom hos dyr og mennesker.

‒I utbruddet 2019 fanget vi ikke opp noen tilfeller der mennesker ble smittet av syke hunder. Det tyder på at flere forhold må ligge til rette før slik sykdom kan smitte til mennesker. Det er likevel fornuftig å være påpasselig med hygienen ved kontakt med en syk hund med diaré, avslutter Nørstebø.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Microbial Genomics. Canine Providencia alcalifaciens: virulence factors and phylogenetic analysis of an emerging enteropathogen | Microbiology Society

*Omtrent en fjerdedel av prøvene var samlet inn ved NMBU Veterinærhøgskolen og at de resterende prøvene ved Veterinærinstituttet.