Fersk rapport: Tolletaten har beslaglagt 70 millioner brukerdoser kokain siste tre år

Tallet fremkommer i rapporten «Kokain i grenseland» som Tolletaten lanserer i dag. Rapporten handler om kokaintrusselen i Norge og Europa og Tolletatens rolle i å bekjempe innførselen av stoffet til Norge.  

Ifølge Europol har kokainproduksjonen i de latinamerikanske opprinnelseslandene nådd sitt høyeste nivå noensinne. Dette reflekteres også i smugling av kokain til Europa, og både EU og Norden er sentrale knutepunkter i den globale handelen. Tolletater over hele Europa jobber nå intenst med å få bukt med innførselen av stoffet.

Les rapporten her.

Stort smuglingstrykk i Norden

De siste årene har mengden beslaglagt kokain økt kraftig i Norden. Senest i januar beslagla Tullverket i Sverige tre tonn kokain i Helsingborg – det største kokainbeslaget i Norden noensinne. Svensk toll sier nå at Sverige står overfor et ekstremt smuglingstrykk.

– Vi vet at de kriminelle nettverkene som står bak kokainsmuglingen anser Skandinavia som ett felles marked. Valg av rute avhenger til enhver tid av hvor de anser det som lavest risiko for å bli tatt. Smuglingstrykket er derfor også stort mot Norge, sier Bjørnland.

Noen uker før det store beslaget i Helsingborg stoppet myndighetene i Panama en annen container med tre tonn kokain som var på vei til Antwerpen, men med Helsingborg som sluttdestinasjon. Med andre ord er det mye som tyder på at smuglerne hadde tenkt å benytte Sverige som omlastingspunkt før kokainet skulle fraktes videre.

Tolletatens etterretningssjef Erik Spradbrow peker på at dette også gjelder i Norge.

– Tradisjonelt sett har Norge blitt sett på som en endestasjon for kokainsmugling, men dette har endret seg de siste årene. Nå erfarer vi at utenlandske kriminelle også har benyttet Norge som et innførselsland til resten av Europa, sier Spradbrow.

Sentral rolle i bekjempelsen av kokainsmugling 

Siden 2019 har politiet rapportert om at det har blitt beslaglagt over tre tonn kokain i Norge. Tolletaten står for 90 % av den beslaglagte mengden. I fjor beslagla Tolletaten 278 kg kokain – den nest største mengden beslaglagt i løpet av et år noensinne. I perioden 2023–2025 beslagla etaten 70 millioner brukerdoser kokain.

Tolletatens etterretningssjef: Fare for at Norges lange kystlinje kan bli et «hull i gjerdet» inn til Europa

De siste årene har flere EU-land styrket innsatsen i kampen mot kokainsmugling. Som følge av dette, ser det ut til at kriminelle aktører i økende grad endrer både modus og smuglerruter, og det er naturlig at de i større grad ser mot mindre og dårligere sikrede havner. Tolletaten mener dette potensielt kan gjøre Norge til en attraktiv inngangsport for kokainsmugling til Europa.

– Vi ser en fare for at Norges lange kystlinje skal bli et «hull i gjerdet» inn til Europa for kriminelle smuglernettverk. Vi har verdens nest lengste kystlinje og over 3000 havner – over 600 av dem håndterer internasjonal trafikk. Det er en utfordring, sier Spradbrow.

Mesteparten av kokainet som smugles til Europa, kommer i dag på skip. Dette reflekteres også i beslagstallene: Omtrent 70 % av EU-landenes tollbeslag av narkotika foretas i havner. Dette gjelder særlig kokain i fraktcontainere. Smuglerne bruker ulike metoder til sjøs. Kokain kan skjules i ordinære vareforsendelser, for eksempel ved at kokainet plasseres i en container før transport, og deretter hentes ut før mottakeren merker det. Andre metoder som benyttes er parasittiske festeanordninger på skip eller dropp fra fartøy til sjøs. Sistnevnte metode har det blitt registrert en økning av de siste årene, også i Norges nærområder.

Ikke alene om å håndtere kokaintrusselen

Selv om smuglerne stadig tar i bruk nye avanserte metoder og er villige til å gå langt for å unndra seg Tolletatens kontroller, er tolldirektøren tydelig på at etaten fortsatt henger med.

– Det er ikke bare de kriminelle som tar i bruk nye metoder. Det gjør vi også. Blant annet har vi avdekket forsøk på smugling av sko impregnert i kokain. Dette er en svært avansert smuglermetode, som krever avansert kjemisk testing for å avdekke. Dette har vi lykkes med på vårt laboratorium med kompetente kjemikere, sier Bjørnland.  

Samtidig påpeker hun at Tolletaten arbeider mer målrettet enn noen gang og ikke er alene om å håndtere kokaintrusselen. Etaten har i dag et tett samarbeid med både politiet, Kystverket og andre myndigheter i Norge. I tillegg pågår det et omfattende etterretningssamarbeid på tvers av land.

– Vi har jobbet med å videreutvikle etterretningsarbeidet vårt, og vi ser også at andre europeiske land gjør det samme. Dette er et viktig bidrag til å stanse kokainflyten til Norge og Europa. Vi utveksler daglig informasjon med europeiske politi- og tollmyndigheter, og vi blir stadig mer etterretningsdrevet i våre kontroller, sier Bjørnland.

I 2026 styrker også Tolletaten kontrollkapasiteten til sjøs. I løpet av året får etaten levert nye og mer robuste fartøy.

Les rapporten "Kokain i grenseland" her.