Disse UiB-forskerne hedres med Meltzerpris

Under den årlige Meltzermiddagen ble det delt ut priser i kategoriene «Meltzer pris for yngre forskere», «fremragende forskning» og «fremragende forskningsformidling».

Prisene ble delt ut av rektor Margareth Hagen under arrangementet som i år fant sted i Terminus Hall på Hotel Grand Terminus.

Årets fire prisvinnere er tilknyttet Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Det medisinske fakultet, Det juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Dyphav og nyreforskning 

I kategorien yngre forskere ble det delt ut pris til Tom Langbehn fra NT-fakultetet og Øystein Eikrem fra Det medisinske fakultet

Tom Langbehn er tilknyttet Institutt for biovitenskap og jobber med dyphavsforskning. Juryen trekker fram hans sin usedvanlige evne til å se de store sammenhengene i havet gjennom de minste detaljer. «Hans forskning på lys, polare økosystemer og dyphavets organismer har løftet fram nye perspektiver på hvordan livet i havet henger sammen og reagerer på endringer», skriver juryen.

Prisvinneren sier i en kommenter at prisen er en stor anerkjennelse av det faglige arbeidet han har lagt ned de første ti årene av sin forskerkarriere. 

«Det er veldig stas å få en slik bekreftelse på at jeg er på riktig spor, og det gir sterk motivasjon til å bygge videre på dette. Jeg er også veldig heldig som har funnet min plass i et støttende og kollegialt miljø på BIO, der man kan løfte fram ideer fritt, og der kritikk og faglige diskusjoner er preget av tillit og vennskap», sier Langbehn i en kommentar. 

Øystein Eikrem er leder for Nyreforskningsgruppen ved Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet. Han tildeles Meltzerfondets pris for yngre forskere for sin ekstraordinære innsats innen klinisk og translasjonell nyreforskning.

«Gjennom hele karrieren har Eikrem kombinert solid klinisk erfaring med en tydelig forskningsvisjon: å utvikle metoder som gir bedre forståelse av nyresykdommer – og dermed bedre behandling for pasientene. Allerede som medisinstudent utmerket han seg, og siden har han vært en drivkraft i å bygge opp Nyreforskningsgruppen ved UiB og Haukeland til ett av landets mest slagkraftige forskningsmiljøer», skriver juryen i begrunnelsen.  

Strafferett og psykisk helse

I kategorien «fremragende forskning» ble det i år gitt pris til professor Linda Gröning fra Det juridiske fakultet. 

Hun tildeles prisen for sin sin enestående innsats innen norsk og internasjonal strafferett. Hun har i mange år vært en ledende fagperson på spørsmål om straffansvar, utilregnelighet og forholdet mellom juss og psykisk helse – temaer som berører noen av de mest grunnleggende dilemmaene i rettsstaten.  

«Denne prisen betyr mye for meg, ikke minst som en anerkjennelse av grunnleggende forskning om strafferettens håndtering av mennesker med særlige sårbarheter», sier Gröning.  

Formidling og retorikk 

Prisen for «fremragende forskningsformidling» gikk til Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk.

Han tildeles prisen for sin helt ekstraordinære innsats som formidler gjennom mer enn 25 år. Han har gjort retorikk og kommunikasjon relevant for et bredt publikum – i klasserom og auditorier, i aviser og podkaster, på TV og radio, og fra scener over hele landet.

«Få forskere når ut til så mange mennesker, i så mange ulike formater, og med en slik evne til å gjøre fagkunnskap levende, engasjerende og tilgjengelig», skriver juryen i begrunnelsen.  

Kjeldsen kommenterer at det er både en ære og glede å motta Meltzerprisen: 

«Jeg har jobbet med formidling siden studietiden, og har lagt mye tid og energi i å gjøre retorikk tilgjengelig for offentligheten – for skoleelever og toppledere, i medier og for folk flest, både nasjonalt og internasjonalt. Lønnen min betales av fellesskapets skattepenger, og da opplever jeg formidling som en viktig måte å gi noe tilbake på. Formidling er også viktig for meg som forsker: Når jeg møter folk av alle slags på foredrag og arrangementer, får jeg ofte spørsmål, kommentarer og innvendinger som hjelper meg å nyansere og forbedre forskningen min. 

Kjeldsen presiserer at forskningsformidling også hander om mer enn å skrive kronikker, holde foredrag og snakke med journalister. 

«Alt dette er viktig, naturligvis, men noe av det aller viktigste i min formidling er utviklingen av talekonkurransen Ta ordet!, der vi hvert år gir kurs i muntlig formidling til skolelærere og videregående elever over hele landet. Formidling handler ikke bare om å snakke selv – det handler også om å gi andre en stemme», sier prisvinneren. 

Prisvinnerne er alle tildelt 200.000 kroner hver.