Medietilsynet: Design i sosiale medier legger til rette for overdreven bruk blant unge

Rapporten «Fanget i feeden» publiseres i anledning Safer Internet Day, og bygger på resultater fra undersøkelsen Barn og medier 2026, dybdeintervjuer med ungdom og analyser av aktivitetsdata fra ungdommers feeder i sosiale medier.

– Funnene peker tydelig i samme retning: Ulike designgrep i appene bidrar til hyppig og omfattende bruk, noe som gjør egenregulering krevende, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Hun mener dette må få konsekvenser for regulering og ansvarliggjøring av de store teknologiplattformene. 

Moderat nedgang i bruk av sosiale medier blant de yngste

For første gang er det en moderat nedgang i andelen blant de yngste med egen mobiltelefon, viser nye tall fra Medietilsynet. 87 prosent av ni- og tiåringene har mobil, ned fra 93 prosent i 2024. Samtidig har barn fortsatt god tilgang til digitale flater gjennom nettbrett hjemme og PC og nettbrett på skolen. Det er noe nedgang også i andelen som bruker sosiale medier: 51 prosent av ni- og tiåringene og 74 prosent av elleve- og tolvåringene bruker slike tjenester, mot henholdsvis 57 prosent og 82 prosent i 2024. Når ungdom blir 13–14 år, er tilnærmet alle på sosiale medier.

– Nedgangen blant de yngste kan tyde på at tiltak for mobilfri skole, arbeid for å lovfeste høyere aldersgrenser i sosiale medier og tydeligere råd fra myndighetene har bidratt til økt bevissthet hos foreldre. Samtidig er det fortsatt en høy andel blant de yngste som bruker sosiale medier, sett i lys av at dagens aldersgrense er 13 år, sier Velsand.

Medietilsynet frykter «snikSoMefisering»

Medietilsynet er bekymret for at redusert bruk av sosiale medier blant de yngste erstattes med økt brukt av andre digitale tjenester, som ikke nødvendigvis er tryggere. Spillplattformen Roblox, videodelingsplattformen YouTube og ulike meldingstjenester blir mye brukt blant de yngste. Disse tjenestene har flere av de samme funksjonene som sosiale medier, blant annet personaliserte strømmer, sosial interaksjon, varslinger og design uten tydelige stoppunkter.

– Denne utviklingen dokumenterer hvorfor det er viktig at regulering av digitale tjenester må rette seg mot funksjoner og design som kan ha skadevirkninger for barn og unge. Det holder ikke å ta utgangspunkt i en definisjon av hva som tradisjonelt har vært regnet som sosiale medier, sier Velsand.

Medietilsynet har tidligere uttrykt det samme i sin høringsuttalelse til lov om aldersgrenser i sosiale medier.

– Skal barn beskyttes effektivt, må reguleringen først og fremst rette seg mot aktørene som former bruken. Det må etableres tydelige rammer for hvilke mekanismer som er akseptable i tjenester barn kan bruke. Ansvaret kan ikke legges bare på brukerne som forsøker å leve med disse tjenestene, sier Velsand.

Hundrevis av videoer – hver dag 

Medietilsynet har for første gang fått mulighet til å analysere ungdommers faktiske bruk av sosiale medier som Snapchat og Tiktok, gjennom tilgang til aktivitetsdata fra deres feeder. Analysene viser at tjenestene brukes hele døgnet, og at videokonsumet er enormt – med opptil 400 korte videoer daglig. Bruken kjennetegnes av mange korte og hyppige økter, og ungdommene som er intervjuet i forbindelse med rapporten, beskriver at nettopp det at de sjekker appene så hyppig, kan bidra til en følelse av avhengighet. De forteller også at Snapchat og TikTok er en fast del av kveldsrutinen. Nær én av tre oppgir at bruken går utover søvnen, viser tall fra Barn og medier 2026.

– Funnene tyder på at designgrep i appene bidrar til bruksmønstre som ligner avhengighet. De unge mister på mange måter råderetten over egen tid. Hvordan og hvor mye barn og unge bruker sosiale medier handler ikke bare om individuelle valg, men henger tett sammen med hvordan tjenestene er utformet for å holde på deres oppmerksomhet, sier Velsand.

Sosiale medier er sentrale arenaer for sosial deltakelse

Rapporten dokumenterer også at sosiale medier er helt sentrale arenaer for sosial deltakelse. For mange unge handler tilstedeværelse på slike tjenester i praksis om å være tilgjengelig i den sosiale, digitale infrastrukturen som ungdomslivet i økende grad organiseres gjennom. Ungdommene gir også uttrykk for at det kan føles risikabelt å ikke være «på» ofte nok, fordi de kan miste oversikt over hva venner gjør. 

– At sosiale medier oppleves så viktige for ungdommers sosiale deltakelse og tilhørighet, illustrerer betydningen av å utvikle treffsikre tiltak, der begrensninger overfor barn og unge er forholdsmessige. Barn har grunnleggende rett til informasjon og deltakelse, men de skal også beskyttes mot skadelig påvirkning. Dette medfører krevende, men viktige avveininger, sier Velsand. 

Hele rapporten finnes her.

Fakta om rapporten «Fanget i feeden»: 

• Rapporten «Fanget i feeden» bygger på kvantitative data fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2026, kvalitative gruppeintervjuer med sju 14-15-åringer og analyse av aktivitetsdata fra 17 ungdommers feeder på Snapchat og Tiktok.
• 87 prosent av ni- og ti-åringene har egen mobil, en nedgang fra 93 prosent i 2024. Samtidig er tilgang til nettbrett og pc på skolen høy.  
• 51 prosent av ni- og ti-åringene og 74 prosent av elleve- og tolvåringene er på sosiale medier, til tross for aldersgrensen på 13 år. Dette er en moderat nedgang fra 2024. Nesten alle er på sosiale medier fra de er 13-14 år.
• Blant ni- og tiåringene bruker 80 prosent Roblox og 71 prosent YouTube. Begge disse plattformene har flere funksjoner som også finnes på sosiale medier.
• Aktivitetsdata fra ungdommers feeder i sosiale medier viser at TikTok og Snapchat brukes gjennom hele døgnet.
• Aktivitetsdata fra TikTok-feedene viser at bruken er preget av mange korte økter. En typisk dag består av 15-20 økter, med en pause på åtte til tolv minutter mellom hver økt.
• Aktivitetsdata viser at ungdommene ser 200-400 videoer på TikTok på aktive dager. På Snapchat varierer videokonsumet, men for enkelte er bruken på nivå med TikTok-bruken.