Skolen er en del av Norges beredskap

KS beskriver en kommunesektor under sterkt press, med behov for høyere endringstakt. Flere må i arbeid, og samfunnet må rustes for en mer uforutsigbar fremtid. Nettopp derfor er det oppsiktsvekkende at skolen ikke løftes tydeligere frem. Skal flere i arbeid og samfunnet styrkes for å møte økt usikkerhet, finnes det ingen snarvei utenom skolen. En skole med høy kvalitet er et av de mest presise og langsiktige virkemidlene kommunene har for å nå disse målene.

Likevel ser vi gang på gang at når ressursene er knappe, behandles skolen som en salderingspost. Det er en kortsiktig strategi. Lærerne står i førstelinjen for å sikre at alle elever får den kompetansen som trengs for arbeid, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet. Dette er en samfunnskritisk funksjon.

For å lykkes trengs kvalifiserte lærere og lektorer. I dag undervises altfor mange elever av ukvalifiserte, samtidig som mange kvalifiserte vurderer å forlate yrket. Skal vi rekruttere og beholde den kompetansen skolen trenger, må det satses konkret og forpliktende. 

Lønn er et avgjørende virkemiddel for å beholde og rekruttere kvalifiserte lektorer og lærere.

Uten et reelt økonomisk handlingsrom vil kommunene tape konkurransen om kompetansen. Det får direkte konsekvenser for elevenes læring og for samfunnets samlede beredskap.

Samtidig må lærernes kjerneoppgave vernes. Undervisning og faglig oppfølging må prioriteres. Når lærere pålegges stadig flere oppgaver som ligger utenfor kjerneoppdraget, svekkes kvaliteten i opplæringen. Økende elevgrupper uten tydelige makstall gjør det ytterligere krevende å se og følge opp den enkelte elev.

Skolen er en del av Norges beredskap. Det må få konsekvenser for prioriteringer i vårens lønnsoppgjør  også når ressursene er knappe. Å nedprioritere skolen er å svekke samfunnets evne til å møte fremtiden.