Folk & Røvere – «Å Stille Ensomheit»

Opp gjennom årene er det laget mange nitriste folketoner i den norske tåkeheimen. Det var neppe mindre trist i Dalarna i Sverige før opplysningstiden, for eksempel på øya Sollerön. «Visa från Utanmyra», mest kjent fra Jan Johanssons albumklassiker «Jazz på svenska», stammer derfra. Albumet ble nylig tatt inn i den offisielle svenske kunstkanonen.

Melodien til «Vise fra Utanmyra» er en gammeltone, enda eldre enn Olof von Dalins tekst. Hans tekst – «O tysta ensomhet» – ble skrevet tidlig på 1700-tallet, og mest påfallende er forståelsen av at konseptet «får jeg ikke henne, så vil jeg ikke leve lenger», går langt, langt, langt tilbake. Det er Morrisseys «Please Please Please Let Me Get What I Want», det er Ibsens «Solveigs sang». Det er trillioner tekster skrevet av mannfolk (og kvinner) som ikke får den de vil ha.

Vår versjon er et forsøk på å gi klassikeren en ny innfallsvinkel. Anita Valderhaug har oversatt von Dalins tekst til sitt Vigra-mål. Det er fortsatt nitrist, men også fylt av en skjønnhet ingen har gjort bedre enn svenskene – i folketonene, hos Taube og ikke minst Bellman. Hans «Märk hur vår skugga» er også fra 1700-tallet.

Med Anita Valderhaugs vokal og Sjur Miljeteigs trompet i forgrunnen, kommer neppe et øye til å være tørt etter denne turen til Utanmyra.

Utgivelse: 6. mars