Skogsbilveier: En livsnerve i beredskapen

2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. Målet er ifølge Forsvare å stå sammen i en mer urolig tid. «Når Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv, frivillige og befolkningen trekker i samme retning, blir Norge bedre rustet til å møte både kriser i hverdagen og de mest alvorlige scenarioene», skriver Forsvaret på egne nettsider.  

Bør regnes som sikkerhetsrelatert utgift 

Den geopolitiske situasjonen vi står i, krever at også infrastrukturen i skogbruket ses i et nytt lys. For skogsbilveiene, som i mange tiår har vært ryggraden for norsk skogbruk, utgjør i dag langt mer enn transportårer for tømmer og skogsfolk: Med sine 50 000 kilometer utgjør de en tredjedel av det offentlige veinettet i Norge. Med det er skogsbilveiene våre en avgjørende ressurs – særlig utenfor tettbygde strøk og i utmarksområder. 

Skogsbilveiene brukes i dag til forebygging, overvåking og rask innsats i krisesituasjoner. Dette er klassiske totalforsvarsfunksjoner, der sivile ressurser må støtte samfunnssikkerhet og militære behov. Da er det bare rett og rimelig at kostnader knyttet til skogsbilveier bør kunne regnes som en sikkerhetsrelatert utgift. I fjor besluttet Regjeringen at NATO-støtten kan økes til inntil 5 prosent av BNP.  Regjeringen var her tydelige på at også sivil sektor skal styrkes, og øremerket 1,5 prosent til beskyttelse av viktig infrastruktur - noe NORSKOG mener at våre skogsbilveier er.  

Skogsbilveiene kopler sammen dalfører, gir effektiv taktisk transport av personell og utstyr, gir tilgang for innsatsstyrker, åpner for evakuering når andre veier er blokkert, gir rask tilgang til utbedring av energinettet.  Hvordan dette fungerer i praksis har vi sett både i utlandet og her hjemme. Erfaringene fra Ukraina har vist at infrastruktur er en kritisk ressurs i krigssituasjon, og så sent som under stormen Hans så vi hvordan skogsbilveiene ga gode alternativ når hovedveiene ble stengt av flom. 

Dekker kun en tredjedel 

I 2022 fastslo Landbruksdirektoratet et årlig investeringsbehov på 880 millioner kroner for ny- og ombygging av skogsbilveier, men dagens innsats dekker bare en tredjedel av behovet – og da er ikke forsvarsbehovet medregnet. Samtidig viser tallene at hele tre av fire skogsbilveier ikke er tilpasset moderne transport. Behovet for oppgradering er derfor stort.  

Et anslag av etterslepet på oppgradering er ca. 620 km ombyggingsbehov og 170 km nybygging - hvert år. Oppgradering av eksisterende vei bør ikke være konfliktfylt. Moderne tømmerbiler krever veier med økt bæreevne, og mer ekstremvær skaper behov for bedre drenering og robuste veier. Dette oppgraderingsbehovet deles av skogbruket og forsvaret.  

Må redusere byråkratiet 

 NORSKOG oppfordrer nå myndighetene til å anerkjenne skogsbilveiene som en viktig del av totalforsvaret, øke bevilgningene og sørge for at landbruksveier behandles etter landbruksveiforskriften. Det må også iverksettes tiltak for å redusere et omfattende byråkrati som hemmer utbyggingen av denne kritiske transportinfrastrukturen. Uten satsing på skogsbilveiene risikerer vi at både beredskap og skogbruk står svakere rustet i møte med fremtidens utfordringer. 

Samfunnet forventer i dag mer lukket hogst. Dette forutsetter investering i skogsbilveier. Men skogsbilveiene er ikke viktige kun for skognæringen. De er også en del av vår nasjonale motstandskraft. Nå er tiden moden for å gi disse veiene den oppmerksomheten og investeringen de fortjener. Det vil sikre både trygghet, forsvarsevne og et aktivt skogbruk.