Fremmede arter opptrer i flokk – men vurderes som regel alene

Derfor bør risikovurderinger i større grad ta hensyn til hvordan flere fremmede arter påvirker hverandre, og den samlede innvirkningen på naturen de etablerer seg i.

Slike samlede effekter kan endre økosystemer raskere og kraftigere enn det som kommer frem når man vurderer artene hver for seg.

Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). 

-Dette er viktig for å sikre bedre forvaltning av biologisk mangfold og oppfylle naturmangfoldlovens krav om helhetlige miljøvurderinger, sier Gaute Velle. Han er leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold, og har ledet det faglige arbeidet. 

-Fremmedartsforvaltningen i Norge har hittil fokusert mest på risiko knyttet til enkeltarter, men i virkeligheten opptrer flere fremmede arter ofte sammen i samme område. Samspillet mellom disse artene kan føre til samlede effekter som blir større eller mindre enn summen av enkeltstående effekter, sier han. 

Det er ikke er tilstrekkelig å spørre “hva gjør denne ene arten?” Vi må også spørre: “Hva skjer dersom flere slike arter etablerer seg samtidig?”

VKM har undersøkt hvordan slike samlede effekter kan vurderes bedre.  

Fremmede arter kan påvirke hverandre på flere måter, som gjennom konkurranse, at de spiser hverandre og sykdomsspredning – eller indirekte, gjennom endringer i habitat eller næringsnett. Noen områder i Norge er særlig utsatt, som jordbruksarealer, såkalte transportkorridorer, kantsoner langs vassdrag, havner og marine områder og øyer. 

I rapporten foreslår VKM hvordan dagens rammeverk for risikovurdering av enkeltarter kan utvides til å også å inkludere samspillet mellom fremmede arter. Blant annet kan kvalitative vurderinger benyttes der data mangler, og kort- og langsiktige klimaperspektiver bør inkluderes. 

Oppdraget er selvinitiert. Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.