Fire år med krig i Ukraina: Skolebarn er mer redde for eksamen enn flyalarmer

Over to millioner barn lever på flukt internt i Ukraina, og mange har måttet flykte flere ganger. De har mistet hjem, venner og en forutsigbar hverdag, og tilbringer netter i tilfluktsrom med flyalarmer og gjentatte nattlige oppvåkninger.

– Langvarig frykt og stress påvirker barns utvikling, sier generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli. – Etter fire år begynner vi å se hva dette egentlig koster dem.

Den psykiske belastningen viser seg blant annet gjennom mareritt, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og sosial tilbaketrekning, og kan på sikt gjøre det vanskeligere å lære, følge undervisning og fungere i hverdagen.



– Ansatte i felt rapporterer om flere og flere barn med konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer og talevansker, særlig nær frontlinjene og i områder med hyppige angrep, sier Tetiana Zaiets. Hun jobber med beskyttelse i Plan International Ukraina.

Funn fra Plans rapport Invisible Wounds viser også at særlig unge gutter, strever med å håndtere stress og traumer etter flere år med krig. For mange oppleves det skamfullt å be om hjelp.

Eksamen gir økt stress

Russiske angrep på infrastrukturen har gjort strømbrudd til en del av hverdagen. I vintermånedene kan temperaturen i Ukraina falle ned mot minus tjue grader, og strømmen kan være borte i timevis eller dager av gangen. 



Undervisning avbrytes jevnlig, og mange barn må gjøre skolearbeid med hansker, luer og varme jakker. I Kyiv forteller en 14-åring at han gjør fysiske øvelser hjemme for å holde varmen når strømmen forsvinner.

Samtidig viser funn fra Plan Internationals arbeid at ett av tre barn nå opplever skoleeksamener som mer stressende enn flyalarmer.

Behovet er større enn ressursene

Krigen rammer også familiene rundt barna. Foreldre bruker store deler av dagen på å skaffe varme, mat og inntekt, og får mindre tid til å følge opp barna og snakke om det de opplever.



– Når foreldre er presset til det ytterste, merker barna det umiddelbart. Ungdom er særlig utsatt. De står midt i overgangen til voksenlivet samtidig som de lever med usikkerhet om framtiden, sier Partapuoli.

Omfanget av psykiske helseplager blant barn og unge øker etter hvert som krigen trekker ut i tid.

– Det er avgjørende å gi barn trygge hverdager og støtte til å håndtere situasjonen de lever i nå, sier Partapuoli.

Hun understreker at langsiktig støtte til barns psykiske helse er nødvendig for å hindre varige belastninger og en tapt generasjon.

Krigen i Ukraina:

• Barn i Ukraina har tilbrakt opptil 5000 timer i bomberom siden fullskalakrigen startet i 2022.
• 2,6 millioner barn i Ukraina er på flukt. Det er nærmere en tredjedel av alle barna i landet.
• 791 000 av barna er internt fordrevet.
• Over 1700 skoler og utdanningsbygg er skadet eller ødelagt, og ett av tre barn får ikke delta i fysisk undervisning på fulltid.
• I byen Kherson er det bare om lag 5000 av 60 000 barn igjen etter gjentatte angrep og evakueringer.
• Nesten halvparten av befolkningen rapporterer psykiske helseplager.
• Det er registrert over 2800 angrep på helsetjenester siden 2022.
• 10,8 millioner mennesker i Ukraina har behov for humanitær hjelp.