Ny doktorgradsstudie: COVID-19 pandemiens påvirkning på psykisk helse

Samlet sett viser studiene, som inngår i doktorgradsavhandlingen til Pia Myklebust Johannessen ved Psykologisk institutt ved UiO, at de fleste psykiske plager og lidelser fulgte den forventede trenden observert før pandemien, og i noen tilfeller var trenden lavere under pandemien sammenlignet med før pandemien. Likevel fant avhandlingen at noen individer var mer sårbare for negative konsekvenser av pandemien og opplevde at pandemien trigget en førstegangsdiagnose, forverret symptomer på en eksisterende psykisk lidelse eller førte til tilbakefall av en psykisk lidelse.

I to av studiene ble det funnet en økning i andel førstegangsdiagnoser og fastlegekonsultasjoner for spiseforstyrrelser blant kvinner både med og uten tidligere erfaring med psykiske plager. Andre økninger som ble funnet var andel førstegangsdiagnoser av tvangslidelse blant kvinner, og økning i antall ukentlige fastlegekonsultasjoner for angst og post-traumatisk stresslidelse blant menn og kvinner med tidligere erfaringer med psykiske plager. Det ble også funnet en økning av selvrapporterte psykiske plager blant norske mødre med tenåringer. I en av studiene var høyere sosial støtte, fysisk aktivitet, å være i arbeid og gode parrelasjoner relatert til bedre psykisk helse og livstilfredshet blant mødre til tenåringer.

Studiene har benyttet data samlet inn før, under og etter pandemien var erklært over fra både nasjonale helseregistre og den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). I avhandlingen undersøkte Johannessen psykisk helse i tre grupper av den norske befolkningen; voksne i alderen 18-65 år med og uten tidligere erfaring med psykiske plager og mødre til skolebarn.