Historisk hjertehelsestudie blir tilgjengelig for ny forskning

Studien fulgte 2014 friske menn i alderen 40 til 59 år. Deltakerne ble rekruttert via bedriftshelsetjenesten ved fem store arbeidsplasser i Oslo.  

Det ble gjennomført fire kliniske studier av deltakerne i periodene 1972–1975, 1979–1982, 1989–1990 og 1994–1995. I tillegg fikk deltakerne en spørreundersøkelse i 1987. Senere ble det hentet inn opplysninger om sykdom og dødsfall fra sykehus, Dødsårsaksregisteret og Kreftregisteret, med siste kontroller i 2017.  

Ved den første undersøkelsen fikk alle deltakerne kartlagt sin sykehistorie og gjennomført kliniske målinger som høyde, vekt og blodprøver. Det ble også tatt røntgen av brystet, tester av hjerte- og lungefunksjon og måling av fysisk yteevne på ergometersykkel. De senere undersøkelsene inneholdt stort sett de samme testene, men med noe færre blodprøver. Antall deltakere ble gradvis lavere for hver runde.  

Et viktig bidrag til hjerteforskningen 

Studien er internasjonalt anerkjent og har gitt grunnlag for mange vitenskapelige artikler og innhold på konferanser innen hjertemedisin, samt bidratt til økt forståelse av hjertehelse. Det er også flere doktorgrader basert på dette forskningsmaterialet. Oslo universitetssykehus har vært ansvarlig forskningsinstitusjon.  

Arkivet og pasientjournalene fra Oslo Ischeima Study ble overført til Norsk helsearkiv fra Oslo universitetssykehus i 2020 etter at det ble bestemt at materialet skulle bevares. Materialet har siden vært gjennom en grundig vurdering av hvordan det best kan bevares for framtiden. I oktober 2025 ble pasientjournalene fra den første delen av studien digitalisert.  

Journalene inngår nå i Helsearkivregisteret og kan, i tråd med formålet med helseregistrene, utleveres til nye forskningsprosjekter i årene som kommer.  

Fakta om Helsearkivregisteret

• Helsearkivregisteret inneholder avdøde pasienters journaler fra spesialisthelsetjenesten.
• Både elektroniske pasientjournaler og eldre, digitaliserte papirjournaler gjøres tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende lovverk.
• Fysiske pasientjournaler digitaliseres når de kommer til Norsk helsearkiv i Nasjonalarkivet, som hovedregel tidligst ti år etter pasientens død.
• Innholdet i Helsearkivregisteret strekker seg over 100 år tilbake i tid, og vil etter hvert inneholdet millioner av pasientjournaler.