Naturpanelet: Næringslivet er avhengig av biologisk mangfold

– Næringslivet har stor kontroll over arealbruk, verdikjeder, kapital og teknologi, og kan dermed gjøre mye for å stanse tapet av natur. Naturpanelet peker på at bedre rammebetingelser og finansielle strukturer må på plass, og at næringslivet må ta i bruk kunnskap om hvordan de påvirker og er avhengige av natur, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) lanserte forrige uke en rapport om hvordan næringslivet både påvirker og er avhengig av naturen – og hvordan både bedrifter, finansinstitusjoner og myndigheter kan bidra til å ivareta hensyn til natur i beslutninger, planer og investeringer.

Les pressemelding og oppsummering av rapporten på Naturpanelets nettside.

Rapporten er tett knyttet til gjennomføringen av naturavtalen, som forplikter verdens land til å stanse og reversere naturtap innen 2030. Rapporten ble godkjent lørdag 7.februar på naturpanelets 12. plenumsmøte i Manchester. Miljødirektoratet ledet Norges delegasjon og har ansvar for å formidle kunnskapen fra naturpanelet i Norge.

Rapporten slår fast at dagens praksis i store deler av næringslivet ikke er forenlig med en bærekraftig framtid. Samtidig som virksomheter er avhengige av naturens goder, bidrar de selv til naturtap gjennom egen drift og gjennom verdikjedene.

I 2023 ble ifølge rapporten 7300 milliarder dollar i offentlige og private midler brukt på aktiviteter som skader naturen. Privat sektor sto for 4900 milliarder, og rundt 2400 milliarder kom fra offentlige miljøskadelige subsidier. Til sammenligning gikk bare 220 milliarder dollar til å bevare og restaurere natur.

– Naturpanelet er tydelig på at tap av natur må forstås som mer enn et miljøproblem; det utgjør en alvorlig trussel for samfunnsøkonomien, økonomiske strukturer, levebrød, næringslivets verdiskaping og samfunnets evne til å stå imot kriser, sier Myklebust.

Behov for kunnskap og tydelige rammer

Ifølge Naturpanelet mangler mange virksomheter tilstrekkelig oversikt over egen påvirkning på naturen og hvordan de selv er avhengig av naturressurser. Dette forsterkes blant annet av skadelige subsidier og at det tas for lite hensyn til verdien av naturkapital.

For å legge til rette for omstilling peker rapporten på behovet for tydelige og forutsigbare rammebetingelser. Dette inkluderer juridiske krav, finansielle rammeverk, tilgang til relevante data og teknologi, samt tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i virksomhetene.

Det er enkelte kunnskapsmangler når det gjelder hvordan næringslivet påvirker biologisk mangfold og økosystemer, men kunnskapsgrunnlaget er ofte tilstrekkelig til å opplyse næringslivet og iverksette tiltak og endringer som kan bidra til både å stanse tapet av naturmangfoldet og sikre næringslivet ressurser. Rapporten er samtidig tydelig på at grønn omstilling kan ha betydelige gevinster for næringslivet selv.

Relevant for norske virksomheter

Mange av problemstillingene i naturpanelets rapport ble vurdert av det norske naturrisikoutvalget, som la fram sin utredning i 2024. Utvalget pekte på at næringer og sektorer i Norge avhenger av og påvirker natur, både i Norge og gjennom internasjonale verdikjeder. Utvalget konkluderte med at større bevissthet om naturrisiko vil bedre kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og styrke grønn omstillingsevne i både privat og offentlig sektor.

Anbefalingene fra naturpanelet stemmer godt overens med anbefalingene naturrisikoutvalget kom med. Naturrisikoutvalget anbefalte blant annet at:

• offentlige og private aktører tar i bruk og bidrar til å videreutvikle analyseverktøy for naturrisiko for å avgjøre hvor eksponert de er, og innretter seg for å redusere egen risiko
• myndighetene følger aktivt opp hvordan selskaper som staten eller kommuner eier eller investerer i (egenkapital og/eller lån), ivaretar forventninger til vurdering og håndtering av naturrisiko
• det rådgivende utvalget for klimarisiko i Statens pensjonsfond utland får utvidet mandat til også å omfatte naturrisiko
• norske virksomheter utnytter tilgjengelig veiledning og god praksis, blant annet fra det internasjonale initiativet for naturrelatert finansiell rapportering (TNFD) og aktuelle norske initiativ
• næringslivet utnytter, videreutvikler og ved behov etablerer samarbeidsarenaer som kan bidra til å øke kompetanse og oppmerksomhet om naturrisiko i virksomheter og bransjeorganisasjoner

Les rapporten fra naturrisikoutvalget.

Metoder for å måle hvordan næringslivet påvirker og er avhengig av natur

For at næringslivet skal kunne omstille seg, trengs i mange tilfeller tydeligere verktøy, rammer og gode målemetoder. Disse er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger, men må tilpasses ulike sektorer og beslutningsnivåer.

Anbefalingen fra Naturpanelet er i tråd med naturavtalens mål 15 som ber alle land tilrettelegge for at næringslivet skal rapportere om sin påvirkning og avhengighet av natur.

– Rapporten peker på at næringslivet kan styrke sitt arbeid med naturrisiko og at obligatorisk rapportering er nødvendig for å sikre dette. Naturpanelet beskriver flere systemer for slik rapportering som næringslivet kan ta i bruk, sier Myklebust.

Dette inkluderer ESRS, de obligatoriske standardene i EU’s bærekraftsrapportering (CSRD) og det markedsdrevne rammeverket for naturrelatert risikostyring (TFND).

Rapporten løfter også fram betydningen av å inkludere urfolk og lokalsamfunn i beslutningsprosesser, særlig gjennom bruk av deres kunnskap og erfaringer for å utvikle løsninger som gagner både naturmangfold, næringsliv og samfunn.

Nordisk konferanse

Rapportene om næringsliv og naturmangfold gir et viktig kunnskapsgrunnlag og nyttige verktøy som kan brukes på ulike aktører og på tvers av sektorer. Miljødirektoratet vil framover jobbe med å omsette kunnskapen fra Naturpanelet slik at den blir relevant og nyttig i en norsk sammenheng.

I samarbeid med andre nordiske land, vil Miljødirektoratet organisere en konferanse som særlig vil se på koblingene mellom den nye rapporten og gjennomføring av relevante mål under Naturavtalen.