Nasjonalarkivet og UD tar grep for å sikre Norge arkivet etter Oslo-prosessen

Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementet mener Terje Rød-Larsens privatarkiv etter Oslo-prosessen bør sikres og bevares på norsk jord hos Nasjonalarkivet.  
 

 - Som fagmyndighet for dokumentasjonsforvaltning og arkiv er det vår rolle å sikre et nasjonalt bevaringsverdig privatarkiv, sier nasjonalarkivar Inga Bolstad. - Her vil det bli oppbevart sikkert og trygt, med riktig tilgangsstyring tilpasset opplysningene i arkivet. Dette vil sikre tilgang under forsvarlige forutsetninger for alle som har lovlig interesse og behov for å bruke materialet, slår Bolstad fast.  
  

Nå tar Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementet et nytt felles initiativ for å hente hjem arkivet til Norge. Slik at dokumenter som hører hjemme i statens arkiver kommer dit. Det vil i første omgang skje gjennom dialog med mål om å oppnå frivillig overlevering.  

Vi sender derfor i dag brev til blant annet Terje Rød-Larsens advokat og International Peace Institute. Vi utforsker alle muligheter for å sikre disse arkivene.  
 

Nasjonalarkivet har over lang tid forsøkt å hente arkivet på vegne av Norge. Terje Rød-Larsen har sagt at han mener dette er et privatarkiv, og at han ikke ønsker å avlevere det til Nasjonalarkivet. I 2006 ble Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementet (UD) enige om at UD skulle søke å sikre offentlig arkivinnhold, mens Nasjonalarkivet skulle søke å sikre privatarkiv etter Rød-Larsen. I 2018 gjorde Nasjonalarkivet (Arkivverket) også et nytt framstøt for å overta arkivet. 
 
- Dette er et viktig nasjonalt bevaringsverdig arkiv som dokumenterer et vesentlig stykke norsk forvaltningshistorie. Det er viktig å sikre det for allmennheten, sier nasjonalarkivar Inga Bolstad.