Samisk jordbruk – en viktig kulturbærer

Samisk jordbruk har lange tradisjoner i sjøsamiske områder, fra kysten av Trøndelag og nordover til Finnmark. Her har husdyrhold og åkerdyrking vært en del av samenes levesett helt siden 1300-tallet.

– En kombinasjon av ulike driftsformer som fiske og sanking, har vært et kjennetegn for samisk jordbruk. Her har man tilpasset seg det lokale naturgrunnlaget og et krevende klima, sier NIBIO-forsker Hilde Halland.

I dag er det imidlertid få av disse kombinasjonsbrukene igjen.

– Fra 1950-tallet medførte landbrukspolitikkens krav om mekanisering, effektivisering og sentralisering til at det ble vanskelige å drive de små, tradisjonelle kombinasjonsbrukene, sier Halland.

Forsker på jordbrukets betydning

Det har vært forsket lite på hvilken rolle jordbruket har hatt for opprettholdelsen av samisk språk, kultur og levedyktige lokalsamfunn. Nå har NIBIO-forskerne Hilde Halland, Frøydis Gillund og Maiken Skjørestad Granberg, gått gjennom eksisterende forskning på samiske perspektiver på jordbruk i Nord-Norge.  

– I tillegg har vi gjort fokusgruppeintervjuer med forskere som har jobbet med tematikken, og med bønder med samisk bakgrunn, forteller Halland.

– Målet har vært å lære noe om hvordan det samiske kommer til uttrykk i jordbruket, og hva det kan innebære å inkludere samiske perspektiver i forskningen.

Det uttrykkes i språket

For å forstå betydningen av jordbruket må man se på de samiske begrepene som brukes i drifta. De rommer mer enn konkrete beskrivelser. De forteller om relasjoner, om høsting fra naturen, om landskapet. Og de bærer med seg både fysiske og åndelige betydninger. Det kan derfor være vanskelig å oversette samiske begreper.

– Ta for eksempel begrepet verddevuohta. – Et begrep som handler om delingskultur, samarbeid, samhold, slekt og vennskap som skal bidra til å styrke fellesskap, hjelpe hverandre og dele ressurser. Dette er verdier som har vært grunnleggende i samiske samfunn, men som er truet i moderne jordbruk, hvor det kan være ensomt å være bonde, sier Frøydis Gillund.

Gjennom samiske ord og uttrykk som både beskriver den daglige drifta, tradisjonelt håndverk og samspillet med naturen, videreføres den samiske kulturarven.

– Det samiske kommer til uttrykk gjennom språket, men også gjennom bruk av tradisjonelle driftsformer, bytteforhold, tradisjonell matlaging og håndverk. I tillegg er tradisjonell høsting som fiske, molteplukking og annen sanking viktige uttrykk for samisk kulturarv, forteller Gillund.

Hvorfor er samisk jordbruk viktig?

– Forskerne vi snakket med var opptatt av å forstå det samiske jordbruket som en del av en helhetlig måte å leve på, der natur, kultur og fellesskap henger sammen, forteller Granberg.

Samisk jordbruk som driftsform må med andre ord ikke forstås isolert. Det handler om å vektlegge lokalsamfunnet bøndene tilhører, og fellesskapet de her er en del av.

– Samisk jordbruk må forstås som mer enn en næring. Det er en levevei og kulturbærer som gir grunnlag for å bevare tradisjoner, identitet og språk, i tillegg til bosetting og utvikling av lokalsamfunn, avslutter forskeren.