EcoForest-prosjektet oppsummeres: Hva er langtidseffekten av flatehogst?

EcoForest-prosjektet har sammenliknet tidligere flatehogde skoger med naturskoger som i varierende grad har blitt selektivt hogd tidlig på 1900-tallet. Målet har vært å undersøke langtidseffektene av flatehogst på naturen.

 – Dette er den første studien i sitt slag i Norden. Prosjektet har gitt oss unike muligheter til å studere langtidseffekter av flatehogst på biologisk mangfold, karbonlagring og økosystemprosesser, sier prosjektleder Håvard Kauserud ved Universitetet i Oslo.

• Følg arrangementet via streaming her.
• Prosjektrapporten kan leses i sin helhet her.

Både artsmangfold og karbonlagring påvirkes

EcoForest-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo (UiO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Oslo kommune, WWF Verdens naturfond og Sabima.

– Prosjektet har involvert rundt 60 forskere og masterstudenter. Her har man sammenlignet skoger som ikke har vært flatehogd etter 1940 med skoger som har gjennomgått flatehogst, heter det i prosjektrapporten.

Samlet viser EcoForest-prosjektet at bestandsskogbruk setter varige spor i skogen, noe som påvirker både artsmangfold og karbonlagring i tiår etter hogsten.  

– Samtidig viser funnene i prosjektet at for mange artsgrupper og enkelte prosesser har flatehogsten ikke avgjørende betydning. Andre miljøfaktorer, som klimaet, kan spille en større rolle, sier Kauserud.

 Utvalgte hovedfunn fra prosjektet:

• Skogstruktur: Alle undersøkte skoger bærer preg av tidligere hogst. De tidligere flatehogde skogene er tettere og har trær med slankere stammer og kortere kroner. Naturskogene har derimot større variasjon i dimensjoner, med flere kraftige trær og lengre kroner.
• Død ved: Naturskogene har i snitt nesten tre ganger så mye død ved som de tidligere flatehogde, med større variasjon i størrelse og nedbrytningsstadier. Dette gir bedre levekår for de artene som er avhengige av død ved.
• Karbonbalanse: Tilførselen av karbon til bakken er noe større i de tidligere flatehogde skogene, men CO₂-utslippet fra bakken er tilsvarende høyere, slik at karbonbalansen totalt sett er lik mellom skogtypene. Død ved brytes saktere ned i naturskogen, noe som bidrar til lengre lagring av karbon i død ved her.
• Biologisk mangfold: Naturskogene har dobbelt så stor dekning av karplanter i undervegetasjonen, spesielt blåbær og tyttebær. Det er også flere rødlistearter av sopp og biller i død ved i naturskogen, slik at selv om antallet arter er relativt likt mellom skogtypene så er sammensetningen ulik. Biologisk mangfold i jord viser små, men tydelige forskjeller, særlig i sammensetningen av sopper og rundormer.
• Karbonlagre: Noe mer karbon er bundet i levende trær over bakken i tidligere flatehogd skog, mens naturskogen lagrer noe mer karbon under bakken og i død ved. Totalt sett er karbonmengden omtrent lik, men fordelingen er ulik.

–  Majoriteten av norske skoger er påvirket av århundrer med aktivt skogbruk med omfattende plukkhogst fram til midten av forrige århundre, da bestandsskogbruket med flatehogst ble dominerende. Det er derfor viktig å studere effektene av flatehogst. Vi er stolte over jobben som er gjort gjennom dette prosjektet, og er glade for å kunne presenterer funnene i prosjektrapporten, avslutter Kauserud.

Kontaktinformasjon til alle involverte forskere finner du på prosjektets nettsider.