-Dagens støygrense for vindkraft bryter med folkehelseloven

Folkehelseutvalget i Motvind Norge mottar jevnlig henvendelser fra mennesker som opplever støy fra vindturbiner som alvorlig plagsom. Mange har klaget både til kommune og utbygger uten at avbøtende tiltak er iverksatt, og uten at støybelastningen er blitt redusert.

I noen tilfeller er det gjennomført støymålinger etter gjentatte klager. Disse målingene har som regel endt  med en beregning som konkluderer med at støyen ligger innenfor grenseverdien Lden 45 dBA. Denne grenseverdien er imidlertid et årsgjennomsnitt, og innebærer at det ikke finnes noen øvre grense for hvor høy støy naboer kan bli utsatt for i perioder, så lenge gjennomsnittet over året holder seg innenfor grensen.

-Dette er en grunnleggende svakhet ved dagens regelverk, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.

Store deler av støybelastningen fanges ikke opp
Grenseverdien inkluderer bare en liten del av den støyen folk påføres, da den kun handler om A-veiet årsgjennomsnitt. Lavfrekvent støy, amplitudemodulert støy og rentonestøy er ikke inkludert, heller ikke maksimalverdier i bestemte tidsrom som kveld og natt.

Grenseverdien er riktig nok et vektet årsgjennomsnitt, mens vektingen som i døgngjennomsnitt vil være 6,4 dB, fungerer for mer konstante støykilder som transformator, ventilasjonsanlegg mm, vil den for vindkraft «spises opp» når vindturbinene står stille eller går sakte.  De produserer bare 33-35 prosent av oppgitt kapasitet, så vektingen har ingen praktisk betydning. Til tross for alt dette, er det denne grenseverdien som ligger til grunn for konsesjonsvilkårene NVE fastsetter for støy.  

-Dette er ikke i tråd med folkehelseloven eller dens forskrift om miljørettet helsevern, sier Raine Ørsnes i Folkehelseutvalget i Motvind Norge.

Folkehelseloven stiller tydelige krav
Folkehelseloven § 8 slår fast at virksomheter skal planlegges, drives og tilrettelegges på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Dette utdypes i forskrift om miljørettet helsevern § 7, som presiserer at helsemessig ulempe omfatter forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlige. Når det er grunn til å anta at en virksomhet kan medføre helseskade eller ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår.

-Fra et helsefaglig ståsted er det liten tvil om at langvarige støyplager kan påvirke helsen negativt og medføre fare for helseskade, sier utvalget.

Tre klare oppfordringer til NVE

Folkehelseutvalget i Motvind Norge retter nå tre konkrete oppfordringer til NVE som konsesjonsmyndighet for vindkraft:

1. Utredningskrav
   NVE må stille krav om at lavfrekvent støy, amplitudemodulert støy og rentonestøy utredes, i tillegg til A-veiet støy, utredes som en obligatorisk del av støyberegninger og støykart i konsesjonsprosesser. Dette bør være en sentral del av utredningsprogrammene.
   
   

2. Kontrollmålinger etter driftstart.
   NVE må kreve grundige kontrollmålinger når et vindkraftverk er satt i drift. Disse målingene må omfatte A-veiet støy, lavfrekvent støy (Z eller lineær), amplitudemodulert støy og rentonestøy, og kravet må inngå som bindende konsesjonsvilkår.
   
   

3. Oppfølging av klager
   Når naboer til eksisterende vindkraftverk klager på støy, må klagene følges opp med kontrollmålinger tilsvarende de som kreves  i punkt 2.
   
   

– Dette vil gjøre det mulig å følge opp folkehelselovens krav på en reell måte, bidra til bedre kunnskap og legge til rette for drift innenfor akseptable og forsvarlige støynivåer. På den måten kan støyplager og helseproblemer i større grad forebygges, avslutter John Fiskvik i Motvind Norge.