Flertallet av nordmenn støtter medisinsk cannabis – ny undersøkelse

Undersøkelsen viser at nesten to av tre nordmenn (61 prosent) mener at medisinsk cannabis bør kunne forskrives når andre godkjente legemidler ikke gir tilstrekkelig effekt. Kun 19 prosent av respondentene er kritiske til medisinsk cannabis, mens 21 prosent oppgir at de ikke tar stilling i spørsmålet.

Er du enig eller uenig i følgende utsagn: «Leger i Norge bør få lov til å skrive ut medisinsk cannabis til pasienter med alvorlige sykdommer, når annen tradisjonell behandling ikke har ønsket effekt?» Antall intervjuer: 1 027, feilmargin: ±2,0–3,1 prosentpoeng
Alder	18-29 år	30-44 år	45-64 år	65+ år	Total
Enig	68,4%	66,0%	60,7%	49,6%	60,6%
Uenig	9,0%	15,2%	20,1%	27,0%	18,7%
Vet ikke	22,6%	18,8%	19,2%	23,4%	20,7%

Svært restriktiv tilgang i Norge

Til tross for økende støtte i befolkningen, er tilgangen til medisinsk cannabis i Norge fortsatt svært begrenset – både for leger og pasienter.

I dag er kun to cannabisbaserte legemidler godkjent i Norge, begrenset til behandling av spastisitet ved multippel sklerose og sjeldne former for epilepsi. For øvrige cannabisbaserte preparater er tilgangen sterkt begrenset og i praksis nærmest utilgjengelig.

Etter en regelendring i 2023 ble mange cannabisbaserte behandlinger klassifisert som «utprøvende behandling». Som følge av dette mottok kun om lag 200 pasienter slik behandling i 2024 – en nedgang på 29 prosent sammenlignet med 2022, ifølge tall fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP). 

Andre europeiske land går i motsatt retning

Norges restriktive praksis står i skarp kontrast til utviklingen ellers i Europa.

Siden 2012 har mer enn 15 europeiske land – blant annet Danmark, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Hellas, Polen og Ukraina – gjennomført reformer for å gjøre medisinsk cannabis mer tilgjengelig. I disse landene kan leger forskrive ulike cannabisbaserte legemidler for et bredere spekter av indikasjoner, som kroniske smerter, kvalme og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Etter en åtteårig evalueringsperiode har Danmark nylig gjort sitt nasjonale forsøksprogram for medisinsk cannabis permanent. Evalueringen konkluderte med at ordningen oppfylte målet om å gi pasienter regulert tilgang til behandling uten å øke risikoen for pasientsikkerhet eller folkehelse.

Folkeopinionen i tråd med internasjonale trender

– Resultatene er i tråd med holdningene i andre europeiske land og bekrefter at endrede oppfatninger og økt vitenskapelig kunnskap også har fått gjennomslag i Norge, sier Sofie Haughom, styreleder i Stopp Lidelsen.

– Vi håper dette blir en vekker for beslutningstakere. Norges svært begrensede tilgang er i økende grad ute av takt med både utviklingen i Europa og den norske opinionen.

Mikael Södergren, medgründer av Sapphire Nordics AB og forskningsleder innen medisinsk cannabis ved Imperial College London, sier:

– Medisinsk cannabis er ikke lenger kontroversielt innen mange deler av medisinen, for eksempel ved langvarige smerter. Det er ingen mirakelkur – men for noen pasienter gir det moderat lindring, og for et fåtall kan det være livsforandrende. For andre fungerer det ikke eller gir bivirkninger, akkurat som andre legemidler. At tilgangen fortsatt er så restriktiv i Norge, er vanskelig å forstå.

Om Stopp Lidelsen

Stopp Lidelsen er en interesseorganisasjon bestående av representanter fra flere pasientforeninger, i tett samarbeid med medisinske fagpersoner. Organisasjonens mål er å sikre at pasienter som kan ha nytte av medisinsk cannabis får tilgang til behandlingen på en trygg og regulert måte.

Om undersøkelsen

• Utført av: InFact AS
• Populasjon: Landsrepresentativt utvalg, innbyggere 18 år+
• Antall intervjuer: 1 027
• Feilmargin: ±2,0–3,1 prosentpoeng
• Metode: Automatiserte telefonintervjuer (InFact)
• Feltperiode: 5. januar 2026

Om statistisk signifikans og bakgrunnsvariabler: Statistisk signifikans i nedbrytninger på bakgrunnsvariabler er beregnet ved hjelp av standardiserte residualer. Kun forskjeller som er statistisk signifikante anses å reflektere reelle forskjeller mellom ulike grupper (for eksempel kjønn, alder, geografi og økonomi).