De store byene tjener mest på sjømat

Fisken som hales om bord med garn, juksa eller trål. Laksen som pumpes inn på fabrikkene og fordeles ut på markedene, som høyst etterspurt sjømat. Den store kongekrabben, som er blitt en majestet også i verdi. Selve fisken og krabben spiller etter hvert en mindre rolle i det store regnestykket som utgjør norsk sjømat.

Det er i båter, fangstredskap, merder, fôr, rådgiving, salgskanaler og alle andre former for varer og tjenester næringen er avhengig av, den største verdien i sjømatnæringen gjør seg gjeldende.

– Sjømatnæringen kjøpte i 2024 varer og tjenester for om lag 156 milliarder kroner. 156 tusen millioner kroner. Et beløp så stort at leverandørnæringene til den norske sjømatnæringen nå langt overgår kjernevirksomheten i næringen, slår Nofima-forsker Audun Iversen fast.

– Men, påpeker han: – Selv om mange av de store leverandørene til sjømatnæringen finnes i de større byene, finnes den store bredden av leverandørbedrifter både i de store sjømatkommunene og i regionsentrene langs hele kysten. Dette er med på å skape kunnskapsarbeidsplasser helt ut på den ytterste «nøgne ø».

Audun Iversen har ledet arbeidet med rapporten «Leverandører til sjømatnæringen», som inngår som en del av ringvirknings- og verdiskapingsanalysen i norsk sjømatnæring. FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering har i nesten 20 år finansiert slike analyser.

Kjernevirksomheten forskeren viser til, er altså aktiviteten som skjer i fiskefartøyene, på oppdrettsanleggene og i landindustrien for både villfisk og oppdrettsfisk. Med ringvirkninger sikter man til alt av som skapes av aktivitet gjennom næringens innkjøp av varer og tjenester.

Men alle varer og tjenester næringen er avhengig av, koster penger. Store penger.

– I 2024 brukte sjømatnæringen rundt 133 milliarder på innkjøpt til drift og 23 milliarder til investeringer. Leverandørene blir en stadig viktigere del av norsk sjømatnæring, blant annet gjennom utvikling og levering av teknologi, utstyr og tjenester, sier Audun Iversen.

Leverandørnæringene er ikke bare viktige i størrelse; det er ifølge rapporten hos leverandørene mye av innovasjonen i sjømatnæringen finner sted.

– De største innovasjonsmiljøene finner vi hos fôrprodusenter, innen vaksine/fiskehelse og matemballasje, men det finnes etter hvert hundrevis av små og mellomstore selskaper som skaper ny teknologi og nye løsninger for næringen, påpeker Iversen.

Generelle tjenester

Sjømatnæringen kjøper også mye tjenester av mer generell karakter.

• En årlig fangst, produksjon og distribusjon av fire millioner tonn sjømat gir et stort behov for transport og logistikk. Dette fører til at næringen kjøper transporttjenester for 8–10 milliarder i året.
• Sjømatnæringen står også for et betydelig innkjøp av ulike typer forretningsmessig tjenesteyting, rundt 7,5 milliarder i 2024, hvor bank, finans og forsikring står for to tredeler.
• I tillegg leier næringen inn arbeidskraft for over én milliard i året.
• Med økt verdi på rettigheter i både fiskeri og havbruk, og et komplisert regelverk, har etterspørselen etter advokattjenester også økt.

Havbruksnæringen betydelig større

Tallene viser også klart hvordan havbruksnæringen har vokst kraftig forbi den tradisjonelle fiskerinæringen i både drift og investering:

– Over 101 milliarder av driftsinnkjøpene kom fra den havbruksbaserte verdikjeden, mens nær 19 milliarder var knyttet til fiskeribasert verdikjede. Av investeringene finner vi omtrent 5 milliarder hos selskapene i den fiskeribaserte, og nærmere 18 milliarder kroner i havbruksbasert verdikjede, oppsummerer Iversen.

I tillegg knytter forskerne over 12 milliarder kroner til driften i salgsselskapene, samlet for fiskeri og havbruk.

– En viktig årsak til at denne posten blir stor, er at det også ligger en del frakt til disse selskapene, påpeker Iversen.

De store byene

Og det er altså på langt nær bare i de kystnære strøkene, der fiskeri og oppdrett er bærebjelken for verdiskaping og bosetting, ringvirkningene i leverandørindustrien er viktig. Snarere tvert imot.

 I Nofimas rapport presenteres de 30 største kommunene når det kommer til antall bedrifter som leverer til sjømatnæringen, og antallet som er sysselsatt som følge av sjømatnæringen.

– Bergen med 102 bedrifter, Oslo med 100 bedrifter og Tromsø med 67 bedrifter er det tre største, sier Audun Iversen.

På sysselsetting er det Ålesund som troner på topp. 3 476 personer er sysselsatt i leverandørindustrien til sjømatnæringen. På de to neste plassene følger Bergen med 2 971 sysselsatte og Oslo med 2 585 sysselsatte.

Trondheim er på fjerdeplass på begge statistikkene med henholdsvis 53 bedrifter og 2070 sysselsatte.

– Samlet i norsk sjømatnæring, inklusive ringvirkninger, var det rundt 103 000 sysselsatte i 2024. Over 43 000 var sysselsatt i kjernevirksomheten i næringen, mens næringens innkjøp ga grunnlag for over 60 000 sysselsatte hos leverandørene, oppsummerer Audun Iversen.

Fortsatt vekst i havbruksnæringen

Havbruksnæringen vokser altså fortsatt.

– Av den samlede sysselsettingen i og fra sjømatnæringen – inkludert ringvirkninger – finner vi at omtrent 33 prosent er knyttet til fiskerinæringen, og 67 prosent knyttet til havbruksnæringen.

Og den kjøper stadig mer varer og tjenester.

– Et høyere kostnadsnivå kommer til uttrykk i høyere innkjøp. Veksten de siste årene er ikke fordelt på flere lokaliteter, men lokalitetene har blitt større, med større merder og større behov for automatisering, overvåkning og kontroll, sier Audun Iversen.

Næringen satser også stort for å håndtere de biologiske utfordringene som sykdom, lus og perlesnormaneter.

– Noe som har skapt et stort marked for utstyr og tjenester til forebygging og behandling av disse, sier Iversen.

Eksport

Nettopp fiskehelse er noe av det som gjør at Norge eksporterer mer enn selve sjømaten. Tallene for 2024 viser at det ble eksportert norske løsninger for fiskehelse for 1,4 milliarder kroner.

Den største eksportvaren fra sjømatnæringen, hvis vi ser bort fra selve sjømaten, er imidlertid fiskefôr.

– Norge eksporterte fiskefôr for 2,9 milliarder kroner i 2024. I tillegg kommer oppdrettsutstyr, prosessutstyr, redskaper, båter og utstyr til båter, not, trål og tau, smolt, landbasert utstyr og «annet» for til sammen 10,7 milliarder kroner, sier Audun Iversen.  

Fakta om forskningen

• Nofima-forskerne Audun Iversen, Silje Steinsbø, Thomas Nyrud, Helene S. Jensen, Bjørn Inge Bendiksen og Roy Robertsen har utarbeidet rapporten «Leverandører til norsk sjømatnæring».
•  Arbeidet er finansiert av FHF – Fiskeri- og sjømatnæringens forskningsfinansiering og inngår i de samlede Ringvirknings- og verdiskapingsanalysene for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge.
• Avdeling Næringsøkonomi i Nofima har gjennom mange år utviklet ringvirknings- og verdiskapingsanalyser for norsk sjømatnæring. Disse har tallfestet næringens bidrag til BNP og sysselsetting, fordelt på flåte, havbruk, fiskeindustri og salg, samt ringvirkninger fra alle disse.
• Ringvirknings- og verdiskapingsanalysene for fiskeri- og havbruksnæringen gir verdifull informasjon til både næring, forvaltning og samfunnet ellers, og er en god mulighet til å synliggjøre viktigheten og verdien av Norges viktigste bærekraftige næring.