Heltidsstudenter lærer best når de er fysisk til stede med andre studenter og forelesere

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har vært svært tydelig etter nyttår. Hun vil ha de unge studentene tilbake på campus. Hun mener de går glipp av noe vesentlig når de holder seg hjemme.

Og det kan det se ut som de faktisk gjør.  

En gruppe forskere på Universitetet i Innlandet har nemlig funnet ut at hele 70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, selv mener de hadde dårligere læringsutbytte.

– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av sju forskere som har jobbet med denne studien.

• Les hele studien her - publisert i Högre utbildning nr.1, 2026

Store forskjeller

Pandemien ga en helt unik anledning til å studere konsekvensene av at studentene var helt borte fra campus, og at all undervisning foregikk digitalt. Forskerne kunne fokusere på læringsutbytte under veldig spesielle omstendigheter som det hadde vært vanskelig å få til uten pandemien.

Det utnyttet forskergruppa på Universitetet i Innlandet. De fikk 448 studenter på en høgskole i Norge til å svare på en spørreundersøkelse. Tallenes tale er klare.

70 prosent av heltidsstudentene som var med i undersøkelsen rapporterte altså om dårligere læringsutbytte. 53 prosent av deltidsstudentene.

– Vår undersøkelse viser at alle studentene opplevde et betydelig dårligere læringsutbytte. Dette viser at antakelsene i den sosiale læringsteorien er viktig for alle grupper av studenter, men særlig for de som studerer på heltid, forteller Wedum.

Universitetene må tilpasse undervisningen

Heltids- og deltidsstudenter har forskjellige behov, og forskjellige måter å lære på. Det viser tidligere forskning som studien fra Universitetet i Innlandet har støttet seg på, men også studien selv.

Deltidsstudenter er mer individualister enn heltidsstudentene i utgangspunktet. De har ofte et arbeid utenom studiet, har opparbeidet et eget miljø, har familie og så videre.

– De synes i grunnen situasjonen med få samlinger og digital undervisning under pandemien passet dem veldig godt. De kunne være hjemme, spare tid på reise og slikt, ifølge de to forskerne.

Heltidsstudentene, som i hovedsak er yngre og mindre etablerte enn deltidsstudentene, savnet et sosialt læringsmiljø og fysiske møter med medstudenter og undervisere.

– Heltids- og deltidsstudenter har forskjellige behov og forskjellige måter å lære på. Vi som universitet må tilpasse studiene våre ulikt til heltidsstudenter og deltidsstudenter med bakgrunn i det vi vet nå, sier Trine Løvold Syversen.

Mer obligatorisk oppmøte?

De to forskerne mener det de har funnet ut i denne studien bør få konsekvenser for hvordan universiteter og høgskoler utformer læringsprosesser fremover.

Men de mener også at denne forskningen gir nok et argument for å få heltidsstudentene tilbake på campus.

– Når vi ser disse resultatene, og vi samtidig ønsker en levende campus, mener jeg det er viktig for de unge studentene at vi innfører mer obligatorisk oppmøte. Fysisk tilstedeværelse er helt sentralt for heltidsstudenten, sier Gunhild Wedum.

Noen av studentene forskergruppen snakket med ønsker selv mer obligatorisk oppmøte. Dette mener Trine Løvold Syversen vi må ta på alvor og gjøre noe med raskt.

– Jeg mener at dette med lavere tilstedeværelse i læringsfellesskapene, som jo er ved universitetene, har potensial i seg til å svekke kvaliteten på hva studentene faktisk går ut med når de er ferdige her. Jeg mener det haster å gjøre noe med dette.