Universitetet i Innlandet

Totalforsvarsåret 2026: – Myndighetene og befolkningen har en jobb å gjøre

16.2.2026 08:08:19 CET | Universitetet i Innlandet | Pressemelding

Del

– Jeg tror folk generelt vet lite om hva deres rolle i en krig er, sier førsteamanuensis på Universitetet i Innlandet, Gjermund Forfang Rongved. Han har forsket på, og gitt ut to bøker om, hvordan det står til med totalforsvaret i Norge og i Europa.

Bilder av en mobilskjerm med nødvarsel fra myndighetene
Bare en øvelse, men hva gjør du når du får denne meldingen den dagen det er alvor? DSB

Hva gjør du hvis det blir krig i morgen? Drar du på jobb? Gjemmer du deg i skogen? Melder du deg til innsats? I så fall hvor?

Vi er godt i gang med Totalforsvarsåret 2026, men ifølge ekspert har totalforsvaret i Norge en del mangler. 

– La oss si at det ruller stridsvogner fra Russland inn over grensene våre i dag. Forsvaret vet hva de skal gjøre, men jeg klarer ikke helt å se for meg at du og jeg er godt forberedt på det. Jeg tror folk generelt vet lite om hva deres rolle vil være. Jeg tror det ville blitt mye armer og bein og kaos.

Det sier Gjermund Forfang Rongved, førsteamanuensis ved Internasjonale studier ved Universitetet i Innlandet. 

Trenger et nytt departement

Vi lever i en urolig og farlig verden. Når verden blir mer urolig, så er det også lurt at befolkningen er beredt, og vet hva den skal gjøre hvis krig eller krise kommer. Det er dette totalforsvaret dreier seg om – samarbeidet mellom sivile og militære ressurser. 

Myndighetene har altså bestemt at 2026 er Totalforsvarsåret. Det overordnede målet med året er «å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig».

Mye gjøres. Vi får flere inn i sivilforsvaret, vi oppretter kornlagre og medisinlagre og det samarbeides på tvers innad i Norge, og også mellom land. Norge har også for første gang fått ennasjonal sikkerhetsrådgiver som skal koordinere sikkerhetspolitikken i en mer alvorlig situasjon.

Men – vi bør organisere oss bedre, mener Gjermund Forfang Rongved.

– Jeg mener vi mangler et departement som kan organisere alt som har med totalforsvaret av landet på tvers sektorer, departement og slikt. De må få ansvar og penger. Dette er gjort i både Sverige og Danmark. Vi bør se til dem. Det de har gjort innebærer en bedre integrering.

Prekær situasjon

Rongved var redaktør for boka «Totalforsvaret i praksis» som kom ut i 2022 og som handler om Norge. I fjor kom boka som handler om totalforsvaret i Europa. Bidragsytere fra elleve europeiske land skriver om totalforsvaret i sitt land, og NATO fikk et eget kapittel.

Sammen med et knippe av forfatterne i boka ble Forfang Rongved invitert til NATOs generalsekretær Mark Rutte i Brüssel for å presentere funnene i boka for han. Siden den gang har ikke situasjonen i verden blitt noe tryggere eller bedre – i Totalforsvarsåret 2026.

– Den situasjonen vi står i nå er prekær. Den åpenbare undermineringen av NATO har bare eskalert under Trumps andre periode. Det har aldri vært på et sånt nivå som i dag. Det er kjempeskummelt, sier Gjermund Forfang Rongved.

– Hvordan står det egentlig til med totalforsvaret i Norge nå?

– Jeg mener vi mangler en del på den psykologiske beredskapen vår. Hvordan gjøre deg og meg klare for en krise eller en krig. Vi leser mye om dette. Folk er urolige. Men hva skal den enkelte gjøre, hva er min rolle hvis det blir krig eller en krise? spør eksperten på totalforsvar seg.

Han tror det er veldig få som egentlig har oversikten over dette.

Mer fokus og inn i skolen

Forfang Rongved mener det er mange ting vi kan gjøre for å løfte den delen av beredskapen vår som det er mangler ved.

– Jeg tror vi for eksempel må bruke skoleverket til å spre informasjon om dette. Redaktørstyrte medier må også ha en rolle, og gjøre en innsats, for å gjøre oss forberedt. Vi bør også øve på dette med samarbeidet mellom det sivile og det militære, tror forskeren.

Vi har et forsvar som styrkes. Vi har et NATO. Vi har Sverige og Finland tett på oss. Men Forfang Rongved spør seg om vi vet hva rollen til den enkelte av oss er. Hva gjør vi når strømmen kuttes og nettet tas? Hvordan får vi vite hva vi skal gjøre? 

Befolkningen selv må også ta et ansvar.

– En enkel start er det fokuset vi har hatt på å ha beredskapslager hjemme. Sikre deg selv og de du har rundt deg ved å følge myndighetenes råd for egenberedskap.

Et av landene som har gjort et byks når det gjelder å ha et godt totalforsvar er Ukraina. Før invasjonen var de blant landene i Europa med dårligst samordning mellom det militære og det sivile. Nå er det snudd på hodet, og vi har mye å lære av det som har skjedd der, mener Forfang Rongved. 

–De har på grunn av krigen blitt blant de beste på dette. Ukraina viser oss at i krisesituasjoner gjør vi det som kreves. Sånn er vi mennesker. Men – jo bedre planlagt, og jo mer vi har øvd på dette, jo bedre rustet er vi.

Nøkkelord

Kontakter

Gjermund Forfang Rongved, førsteamanuensis på Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier ved Universitetet i Innlandet

E-post: gjermund.rongved@inn.no
Mobil: 95 28 29 92

Bilder

Mann med briller og brun jakke i ei kantine ser i kamera
Gjermund Forfang Rongved har gitt ut flere bøker om totalforsvaret i Norge og Europa og hvordan ulike samfunn bygger sin sikkerhet. Han er økonomisk historiker og førsteamanuensis ved Internasjonale studier ved Universitetet i Innlandet.
Universitetet i Innlandet
Last ned bilde
En gruppe forskere står på rekke sammen med NATO-sjef Mark Rutte i NATOs hovedkvarter i Brüssel
Generalsekretær i NATO, Mark Rutte (i midten), inviterte redaktør Gjermund Forfang Rongved, og noen av forfatterne i den nye boka, til å presentere innholdet for han i hovedkvarteret til forsvarsalliansen i Brüssel. (F.v.) Annelies van Vark, Floribert Baudet og Gjermund. Til høyre for Mark Rutte står Teija Sederholm, Jörg Noll og professor Paal Sigurd Hilde.
NATO
Last ned bilde

Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet (INN) har om lag 15 000 studenter og 1 450 ansatte. Vi har studiesteder i Lillehammer, Hamar, Elverum, Rena, Evenstad og på Blæstad, og tilbyr også noen utdanninger på Kongsvinger, Tynset og i Oslo. 

Universitetet tilbyr gradsstudier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I tillegg kommer årsstudier og kortere kurs.

INN er en viktig kompetanseinstitusjon i Innlandet. Vi leverer utdanning tilpasset samfunnets behov, og innovativ og relevant forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid som betyr noe for samfunnet rundt oss.  

Følg pressemeldinger fra Universitetet i Innlandet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Innlandet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Universitetet i Innlandet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye