Januar brøt rekken med temperaturer over normalen

I fjor endte januar 0,2 grader over normalen. Også alle andre måneder i 2025 endte over normalen. 

Årets januar er den kaldeste i Norge siden 2010, 4,4 grader under normalen. Forklaringen på det kalde været, som strakk seg over store deler av Skandinavia, var at måneden ble preget av luftmasser fra øst. Samme værtype ser ut til å fortsette inn i februar.  

Avvikene varierte fra 9–12 grader under normalen på stasjoner i Innlandet, Troms og Finnmark, til 0,5–1 grad under normalen på enkelte kyststasjoner i Nordland og Finnmark.

– Vi må helt tilbake til 1976 for å finne en kaldere januar i Karasjok, sier Mamen. 

Månedens laveste temperatur ble også målt i Karasjok, med -41,5 grader den 11. januar.

Ny stasjonsrekord i Folldal

I Innlandet ble det målt -39,3 grader i Folldal.

– Det ble satt ny kulderekord der for januar men stasjonen, som begynte målingene i 2011, er et ordentlig kuldehull med mer enn 40 kuldegrader registrert både i februar og mars. 

Landet sett under ett satte 35 temperaturrekorder for lav månedstemperatur og sju rekorder for minimumstemperatur.

Bakerst i rapporten finner du oversikten over alle rekordene.

Vi vil fortsatt få kalde vintre

– Kan vi da puste litt lettere og tenke at klimaendringene nå ser ut til å stabilisere seg?

– Nei, den langsiktige klimatrenden viser fortsatt økning i temperaturen. At vi får kalde måneder og perioder betyr ikke at vi ikke har klimaendringer. 

Mamen sier at selv om vi fortsatt vil oppleve kalde dager og kalde vintre i Norge, vil de komme sjeldnere og være mindre kalde enn før.

– Attribusjonsstudien fra 2024 viste at perioder med sprengkulde vil forekomme sjeldnere med klimaendringene. De gjør ekstremt lave temperaturer mye mindre sannsynlige i fremtiden, og de vil ikke være like kalde som de ville vært i førindustriell tid.

Men temperaturene i Arktis var over normalen

I kontrast til fastlandsnorge endte gjennomsnittstemperaturen for Ny-Ålesund på 3,8 grader over normalen i januar, og Svalbard lufthavn 3,8 grader over normalen.

– Månedens høyeste maksimumstemperatur ble målt 13. januar, da Jan Mayen registrerte 4,7 grader. 

Den laveste minimumstemperaturen ble målt på Reindalspasset på Spitsbergen, Svalbard med −25,2 grader den 2. januar.

Den 9. tørreste januarmåneden

I tillegg til kulda, var det også tørt flere steder i landet vårt. Sammenlagt falt det 50 prosent mindre nedbør enn normalt. På Sørlandet, Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge var måneden stort sett «svært tørr». På Østlandet var januar hovedsakelig «normal». 

– Måneden ble den 9. tørreste januar-måneden som er registrert i måleserien som går tilbake til 1901, sier Mamen.

Det ble satt 16 stasjonsrekorder for lav månedsnedbør og én rekord for døgnnedbør. 

Se rekordtabellen bakerst i rapporten.

Mindre snø enn normalt

12.–13. januar opplevde deler av Agder et lavtrykk fra vest som gav sjelden mye snø langs sørlandskysten. 

– Selv om det ved utgangen av måneden ble registrert mindre snø enn normalt i store deler av landet, var kysten fra Sørlandet til svenskegrensa og deler av Nord-Norge, spesielt Finnmark, unntakene.

Klassifikasjon av temperatur og nedbør

Fra og med januar 2022 gikk Meteorologisk institutt over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.

Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.

Klasseinndelingen er:

• “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020

• “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene

• “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene 

• “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene 

• “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene 

• “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene

• “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.

• “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020

Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.