Når vi lærer å tenke kritisk, blir vi også mer skeptiske til pålitelige kilder

Kritisk tenkning og evnen til å skille troverdig informasjon fra falsk informasjon er viktig i møte med kriser, pandemi, krig og hybride trusler.

Myndighetene står overfor et paradoks

"Innen helsekommunikasjon virker det som vi har et paradoks: Vi ønsker en kritisk tenkende borger som undersøker bakgrunnen for helsepåstander. Samtidig trenger vi borgere som raskt følger helsetiltak fra myndighetene, for eksempel ved smitteutbrudd," sier ph.d.-stipendiat ved Kristiania, Fredrik Svartdal Færevaag.

Såkalt "kritisk helsekompetanse" regnes som et mottiltak mot feilinformasjon og konspirasjonsteorier. Det innebærer at du kan vurdere kilder på en god måte. At du kan skille mellom villedende helseinformasjon og informasjon som er forskningsbasert. 

En som tenker kritisk, er gjerne mer skeptisk

Forskere ved Kristiania har gått gjennom 167 vitenskapelige studier som viser at vi vet overraskende lite om hvordan kritisk helsekompetanse faktisk påvirker hva folk gjør i praksis.

De fant at folk ikke bruker ferdigheten slik helsemyndigheter forventer: Når folk trenes i å stille kritiske spørsmål, blir de også skeptiske til pålitelige kilder. Det gjelder særlig i politiserte saker der tillit allerede er svak.

Hvordan kan myndighetene kommunisere for å skape tillit?

Å lære folk å stille spørsmål, kan altså gjøre dem mer skeptiske – også til råd som er godt dokumenterte.

Funnene reiser viktige spørsmål om hvordan helseopplæring og kommunikasjon bør utformes, for at den skal styrke selvstendighet og tillit, og ikke skape mistillit.

Kontakt forskeren direkte: Fredrik Svartdal Færevaag