Nettbrett i skolen: – Det er skremmende hvor naive mange var

For et drøyt tiår siden ble nettbrettet entusiastisk innført i skoler over hele landet. Teknologien skulle revolusjonere skolen, gi mer motiverte elever og mer og bedre læring. Barn ned i første klasse fikk sitt eget nettbrett, i stor grad som erstatning for lærebøker, kladdebøker, blyant og viskelær. 

Det var lite rom for tvil og innvendinger da «morgendagens skole» skulle ta form, mener professor emeritus Geir Haugsbakk ved Universitetet i Innlandet. 

I boka "Entusiast og bakstrever" tar han et oppgjør med debatten – eller mangelen på debatt – da nettbrett fra Apple og Google kom inn i skolehverdagen.  

– Motstemmer blant foreldre og lærere ble ikke tatt hensyn til, det var nærmest som en massesuggesjon, sier Haugsbakk.

Holdningen snudde  

I dag har flere kommuner droppet nettbrett for de yngste og bøkene er på vei tilbake. Det er en utvikling som blir applaudert av kunnskapsministeren. Kari Nessa Nordtun har uttalt at digitaliseringen av skolen har feilet og at balansen mellom bok og skjerm må bli bedre.

Pedagogikk-professoren mener holdningsendringen har skjedd gradvis, i takt med at de negative konsekvensene av skjerm er blitt mer synlige. Vi kastet barna ut i et stort eksperiment og gjorde dem vant til skjerm, uten kritiske refleksjoner rundt den nye teknologien, mener han.

– Det er skremmende å se tilbake på hvor naive forestillinger det var hos politikere og administrative ledere. Det var tverrpolitisk enighet. Også sentrale deler av akademia støttet opp. Den teknologiske framtidsskolen ble solgt inn med bransjens reklamespråk. Det var de store teknologiselskapene som staket ut kursen. 

Før var det skolen som styrte

Haugsbakk har fulgt innføringen av datateknologi i skolen siden 1980-tallet. Den gang var det skolen og lærerne som skulle legge premissene. 

– Det var kritiske refleksjoner rundt muligheter og negative konsekvenser av den nye teknologien. Etter hvert ble digitalisering et politisk mål og slagordene erstattet de nyanserte vurderingene.

Teknologiselskapene var pådrivere og lærerne ble satt mer og mer på sidelinja. 

Nå står vi midt oppe i en diskusjon om hvilken plass KI-verktøy skal ha i skolen. 

– Det er ingen tvil om at teknologioptimismen fortsatt råder. Men situasjonen er en annen, jeg synes det virker som nyansene er flere og motforestillingene mot kunstig intelligens er mer framtredende. Lærdommen fra innføringen av nettbrett er at vi må være åpne og skape en nyansert debatt basert på pedagogiske vurderinger, sier professor emeritus Geir Haugsbakk ved Universitetet i Innlandet.