Milliontilskudd til stavkirkene

Stavkirkene er våre unike praktbygg fra middelalderen, og mens slike historiske trekirker er gått tapt ellers i Europa har vi 28 stavkirker bevart i Norge. De er våre bidrag til verdens arkitekturhistorie.   

–  Stavkirkene er blant de eldste bygningene vi har i Norge, og det er fantastisk at de fortsatt er i bruk. Det er viktig at vi tar vare på disse også for fremtiden, og at folk kan lære om historien de representerer gjennom fortsatt bruk, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

I 2026 får stavkirkene utbetalt fem millioner, hvor tre millioner er friske tilskuddsmidler fra i år, mens to millioner var lovet i tilsagn fra 2025. For 2026 har to prosjekter fått tilsagn om totalt 2,7 millioner.  

–  Vi har prioritert at stavkirkene skal unngå vedlikeholdsetterslep, sier riksantikvar Hanna Geiran.  
–  Samtidig er vi opptatt av å støtte prosjekter som øker kunnskapen og er til nytte for flere stavkirker.  

I tillegg til disse tilskuddene, bekoster også Riksantikvaren sikring av stavkirkene.  

Lager 3D-modell av Borgund stavkirke for beredskap og kunnskap   

Borgund stavkirke er nærmest uendret fra middelalderen, og har vært brukt som forbilde ved restaureringen av flere andre stavkirker. Kirken ble målt opp i 1856, men siden den gang har ingen gjort en helhetlig oppmåling.  

– De fleste av stavkirkene mangler nyere og nøyaktige oppmålingstegninger som dokumentasjon, sier Geiran. Dette er en mangel som vi nå kan bøte på med høykvalitets 3d-skanning. 

– Skanningen er derfor viktig som en del av beredskapen, og for å ta vare på den kunnskapen stavkirkene representerer i den europeiske kulturhistorien. 
 
Søkerne til prosjektet er NIKU, i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Fortidsminneforeningen. Gjennom laserskanning vil de lage en 3D-modell som kan danne grunnlag for ny oppmåling og tegninger av kirken. Resultatet vil bli brukt til formidling, restaurering, vedlikehold og sikring i sammenheng med klimabelastninger, og i tilfelle brann og hærverk. 

– Vi mener at både skanning og 3D-modellen er viktig og nyttig både som dokumentasjon og for fremtidige arbeider med kirken, for formidling og for forskning. Ikke minst vil en 3D-modell av kirken være nyttig i planleggingen av nye sikringstiltak. Dette er et prosjekt som både forskere og forvaltning vil lære mye av, og det har stor overføringsverdi til de andre stavkirkene.  

Numedal får millioner til tjæring av tre kirker  

Uvdal stavkirke i Numedal ble sist tjærebredd i 2018, og har nå behov for ny tjærebehandling. Kirken får én million i 2026.  

–  Dette prosjektet vil også støtte opp under Fortidsminneforeningens store kunnskapsprosjekt om tradisjonell, milebrent tjære, som fikk tilskudd i fjor og et tilsagn i år på nesten 500 000, sier Geiran.  

– Tjæringen er viktig for å opprettholde et godt vedlikeholdsnivå på Uvdal stavkirke, og tilskuddet vil gjøre det mulig at mye av arbeidet kan gjøres i 2026.  

Numedal er også lovet hele 2,7 millioner til tjæring i 2027 gjennom tilsagn for Nore og Rollag stavkirker, på henholdsvis to millioner og 760 000 kroner.  

Hele Nore stavkirke skal tjærebres, og vi ser at tjæren på solutsatte flater mot vest og sør og taket er nå helt eller delvis slitt ned. I Rollag stavkirke planlegger Fellesrådet å tjærebre veggene.  

– Dette er helt sentrale vedlikeholdsoppgaver ved stavkirkene, og derfor vil vi prioritere dette viktige arbeidet for 2027, sier Geiran.
– Det som også er flott med tjæring av stavkirkene, er at det bidrar til at den eldgamle tradisjonen med milebrenning holdes i hevd. 

Også Kaupanger stavkirke i Sogn får 400 000 til overflatebehandling i 2026, mens Høyjord stavkirke i Vestfold får 50 000 for å fullføre sitt tjærebreingsprosjekt.  

Undredal stavkirke får 50 000 for vask og maling av kirken, siden den er angrepet av svertesopp.  

200 000 til NTNUs dendrolab 

Dendrokronologi handler om å datere treverk gjennom årringer. Dette fagfeltet er i utvikling, og gir oss økt forståelse av vår egen bygningsarv. For å kunne tolke årringene, må forskerne ha såkalte grunnkurver, og de må være gode. Kurvene må vise trærnes voksemønster for en region, og de må inneholde et tilstrekkelig antall prøver fra trær.  

–Tilskuddet skal gå til å skaffe flere prøver og analyser, slik at tolkningsresultatene blir sikrere, sier Geiran. 
– For stavkirkene er det særlig viktig at vi får styrket kunnskapen om de eldste grunnkurvene, slik at vi kan få best mulig dateringer. Dette er sentralt for forskningen på både stavkirkene og andre historiske bygninger.  

Hva er egentlig en stavkirke? 

Stavkirkene representerer er en helt egen byggemåte med stolper – staver – som bærende elementer. Dette var en vanlig byggemetode for trekirker i store deler av Nord-Europa i tidlig middelalder. De eldste av våre bevarte stavkirker har stått i nærmere 900 år, og de er blant våre eldste bevarte bygninger. Stavkirkeportalene og treskurden er uten sidestykke i europeisk middelalderkunst. Halvparten av stavkirkene er fortsatt i bruk som menighetskirker. 

Tabell med tilskuddene 

Kirke/søker	Tiltak	Tilskudd 2026	Tilsagn 2027
Nore stavkirke	Tjæring	0	2000000
Uvdal stavkirke	Tjæring	1000000	0
Borgund stavkyrkje	3d-skanning	970 000	0
Rollag stavkirke	Tjæring	0	760000
Kaupanger stavkirke	Overflatebehandling	400000	0
Tjærebanken	Økt likviditet	250000	0
NTNU Dendrolabben	Prosjekt utvikling grunnkurver	200000	0
Stavkyrkjeeigarforum	Arrangement og utvikling	80 000	0
Høyjord stavkirke	Tjæring - fullføring	50 000	0
Undredal stavkirke	Utvendig vedlikehold	50 000	0