Bærekraftig produksjon av ferdigplen

Ferdigplen i Norge – omfang og bruk

Ferdigplen er blitt en stadig vanligere etableringsmetode i hager, parker og idrettsanlegg. Selv om etterspørselen varierer med aktiviteten i byggebransjen, er andelen plener som etableres med ferdigplen høyere i dag enn for 10–20 år siden.

– I mange boligprosjekter er det behov for en ferdig plen på svært kort tid. Da er ferdigplen ofte eneste realistiske løsning, sier seniorforsker Trygve S. Aamlid i NIBIO.

− Riktignok er forarbeidene med jordarbeiding, nøyaktig planering og krav til vanning omtrent som ved direkte såing, men arealet kan tas i bruk mye raskere, som regel etter 3–4 uker. 

I dag finnes det rundt 15 ferdigplenprodusenter i Norge, med et samlet produksjonsareal på 5000–6000 dekar. Årlig salg har avtatt noe de siste årene, fra rundt 2000 til cirka 1600 dekar. Produksjonen foregår hovedsakelig på Østlandet, men også i Agder, Rogaland og Nordland.

Spørsmål om jordvern

Økt bruk av ferdigplen har også gitt økt oppmerksomhet rundt produksjonsmetodene. Er det for eksempel slik at ferdigplenproduksjon fører til tap av jord?

I 2022 ble det stilt spørsmål i Stortinget om ferdigplenproduksjon kan være i strid med jordlovens § 9, som skal sikre at dyrket jord bevares for framtidig matproduksjon.

– Vi har fått lignende spørsmål fra både lokalpolitikere og landbruksforvaltning i flere kommuner og fylker, sier Aamlid.

Dette var bakgrunnen for prosjektet «Bærekraftig produksjon av ferdigplen», der NIBIO samarbeidet med norske produsenter for å dokumentere faktisk jordfjerning.

Hvor mye jord følger med ferdigplen?

I 2023 og 2024 analyserte forskerne 240 ferdigplenruller fra tolv produsenter. Undersøkelsene viste at det i gjennomsnitt fulgte med 3,6 kilo mineralmateriale per kvadratmeter ferdigplen.

Mineralmateriale er jord av mineralsk opphav, det vil si jord som stammer fra nedbrytning og forvitring av fjell og stein. Dette i motsetning til organisk jord, som er dannet ved nedbrytning av planter og dyr.

– Resultatene viste en betydelig variasjon, fra 0,7 til 6,9 kg per kvadratmeter.

Om gjennomsnittet på 3,6 kg per kvadratmeter  er mye eller lite avhenger av hva vi sammenlikner med, sier Aamlid.

Internasjonale studier fra Europa og USA viser i gjennomsnitt omtrent dobbelt så høye verdier. En tysk studie viste for eksempel at skjæring av ferdigplen i gjennomsnitt fjernet sju kilo mineralmateriale per kvadratmeter.

I følge Aamlid er den viktigste forklaringen at norsk ferdigplen vanligvis får vokse lenger før skjæring.

NIBIOs undersøkelser av norsk ferdigplenproduksjon viste at gjennomsnittsalderen på plen ved skjæring var 27 måneder, mot 18 måneder i den tyske undersøkelsen.

− Den ekstra tiden gjør at ferdigplenen får tid til å bygge opp organisk materiale, og det fjernes mindre jord ved skjæring, forklarer Aamlid.

Sammenlikning med annen jordbruksproduksjon

Fjerning av jord er ikke unikt for ferdigplenproduksjon. Ved høsting av andre vekster som for eksempel poteter, gulrøtter eller kålrot, vil det alltid følge med noe jord ut av åkeren. Ved korndyrking med tradisjonell høstpløying kan erosjonstapet ifølge norske undersøkelser komme opp i én til to kilo per kvadratmeter over en to–treårsperiode – tilsvarende en produksjonsperiode for ferdigplen.

Mesteparten av dette erosjonstapet unngås i dag ved redusert jordarbeiding.

– I ferdigplenproduksjon bearbeides jorda sjelden, ofte bare én gang hvert andre eller tredje år. Det gir svært lite erosjon, sier Aamlid.

Hva kan produsentene gjøre?

Variasjonen i det norske materialet viser at ferdigplenprodusentene har mye å lære av hverandre når det gjelder å få ned innholdet av mineralmateriale i rullene.

− Det dreier seg blant annet om å velge optimalt skjæreutstyr. Og ikke skjære for bredt, sier Aamlid.

Avfallsselskapet Lindum deltok i prosjektet for å undersøke om ferdigplenproduksjon kan ta i bruk organiske restprodukter som ulike typer kompost og biorest. Forsøkene viste at en moderat tilførsel (2 t ts/daa) av slamkompost eller matavfallsbiorest før såing ga noe bedre ferdigplenkvalitet og litt mindre jordfjerning ved skjæring.  Men det var også utfordringer knyttet til næringsinnhold, renhet og spredning.

– I ett av kompostpartiene fant vi både tøyfiller og en gammel mobiltelefon, forteller Aamlid.

En mulighet for å kompensere mineralmateriale som blir med i ferdigplenrullene kan være å tilføre uorganiske jordforbedringsmidler, som sand, steinmel eller knust tegl.

Sammen med NIBIO har ferdigplenprodusenten Utomhus Østfoldgress blant annet utviklet et jordforbedringsmiddel basert på knust tegl.

− Prosjektet har gitt oss data som beskriver hvordan vi kan drive en bærekraftig produksjon. Produktet erstatter tapt mineralmateriale, gjør ferdigplenrullene våre lettere, og øker jordas produksjonsevne, sier daglig leder Ole Christian Trandem.

− For å kompensere for fjerning av 3,6 kilo mineralmateriale i ferdigplenrullene vil det være nødvendig å tilføre et 2–3 millimeter tykt lag med et av disse produktene.  

Gress som jordbygger

Aamlid understreker at gresset som dyrkes til ferdigplen først og fremst virker jordforbedrende i seg selv.

– Ferdigplen produserer store mengder røtter og avklipp som tilbakeføres til jorda og øker innholdet av organisk materiale.

I prosjektet produserte gresset avklipp tilsvarende 1,5 kilo tørrstoff per kvadratmeter fra såing til skjæring.

– Dette betyr at jorda som brukes til ferdigplenproduksjon i stor grad bygger opp igjen det som fjernes, og ikke taper sin langsiktige produksjonsevne, sier Aamlid.

Prosjektet «Bærekraftig produksjon av ferdigplen»

Prosjektet «Bærekraftig produksjon av ferdigplen» er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, ferdigplengruppa i Norsk gartnerforbund og avfallsselskapet Lindum.

Hovedmålet er å bidra til en bærekraftig norsk produksjon av ferdigplen uten forringelse av jordas produksjonsevne.

Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet og ledet av NIBIO-seniorforsker Trygve S. Aamlid ved NIBIO Landvik.