Ungskogpleie – «All time high» i 2025

Det å sikre ny foryngelse etter hogst er viktigst. Dernest er ungskogpleie det skjøtselstiltaket som sterkest bidrar til volumtilvekst og verdiskaping i skogen. I tillegg er ungskogpleie et godt klimatiltak som bidrar til økt binding av CO₂.

Innlandet troner på toppen

Det er Innlandet som troner på toppen når det areal og aktivitet innen ungskogpleie. Alt annet ville være overraskende. Innlandet er desidert størst på skog og skogbruk i Norge.

Den største økningen i areal og aktivitet i 2025 har imidlertid de fire fylkene sør for Innlandet; Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud. Der økte aktiviteten med 23 200 dekar fra 2024. Ellers har aktiviteten økt også i flere andre fylker.

Kostnader og kostnadsutvikling

Det ble i 2025 investert nesten 224 mill. kroner i ungskogpleie i Norge. Etter planting er ungskogpleie det største skogkulturtiltaket, også med hensyn til kostnader. De fleste skogeierne dekker sine utgifter til ungskogpleie med skogfond og tilskudd. Tilskuddet dekte på landsbasis 36 prosent av kostnadene i 2025.

Kostnadene til ungskogpleie øker som alt annet. I 2025 kostet det i gjennomsnitt 626 kr/dekar å utføre ungskogpleie. Kostnadene varierer en del, fra felter som er relativt enkle til de som er mer tid- og kostnadskrevende. Venter man for lenge med å utføre ungskogpleie på felter med stort oppslag av konkurrerende treslag, blir det arbeidsomt og dyrt. Det er derfor viktig å være ute i rett tid med tiltaket.

Mange skogeiere gjør jobben selv

Av de 357 000 dekar hvor det ble utført ungskogpleie i 2025, ble 100 000 dekar (28 %) utført av skogeierne selv. Her peker Agder seg ut som det fylket hvor flest skogeiere gjør jobben selv. Halvparten av ungskogpleieareal og -aktivitet i Agder sto skogeierne selv for.

De beste bonitetene prioriteres

Som regel er det på de beste bonitetene at behovet for ungskogpleie er størst og man har mest igjen for tiltaket. Omkring halvparten av ungskogpleien i 2025 ble utført på høy bonitet (17 og høyere). Den andre halvparten ble utført på middels bonitet (11 og 14). Det foregår lite ungskogpleie på lav bonitet (8 og lavere).

Behov for enda større innsats

NIBIO beregnet i 2020 at det er behov for å øke innsatsen betydelig innen ungskogpleie, om man skal komme à jour med tiltaket og realisere mulighetene, både med hensyn til verdiskaping og klima.

Ikke alle skogeiere utfører ungskogpleie hvert år. Av landets 120 000 skogeiere var det bare 4 800 som utførte ungskogpleie i 2025. Mange skogeiere kunne ha gjort mer.

Det finnes bare en fornuftig vei videre for ungskogpleie og -aktivitet i Norge – oppover. Et litt hårete men realistisk mål for ungskogpleien på landsbasis i 2026, kan derfor være 400 000 dekar.