Små endringer i antall jerv i Norge

Rovdata presenterer i dag resultatene fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og grenseområdene i de nordlige deler av Finland i 2025.

I perioden fra 1. januar til 1. juni hvert år samles det inn hår, sekret og urin fra jerv i Norge og Sverige for DNA-analyser. Publikum gjør en viktig jobb i innsamlingsarbeidet. Det tas også vevsprøver fra døde dyr.

På samme nivå som i 2024

Metoden med identifisering av individer gir et minimumstall på antall jerver i Norge og Sverige, og informasjon fra den DNA-baserte overvåkingen brukes til å beregne størrelsen på bestanden i begge land.

– Det ble i 2025 påvist 328 jerver på DNA i Norge. Det er 43 færre jerver sammenliknet med året før, og regionalt ser vi til dels større endringer. Men når vi bruker fangst-gjenfangst metodikk til å beregne den nasjonale bestanden indikerte den at det var 352-400 individer i Norge i 2025, og det er på samme nivå som året før, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

878 påviste jerver

I fjor ble det samlet inn og analysert 4419 prøver med antatt opphav fra jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. Det er en betydelig reduksjon fra rekordåret 2024, men fortsatt et høyt antall prøver når vi sammenligner med tidligere år.

– Ut fra 3194 fungerende prøver er det påvist til sammen 878 jerver i disse områdene i fjor. Det er omtrent på samme nivå som året før, da det ble påvist 915 jerver, sier Kindberg.

Nedgang i Hedmark

Størst endring i antall påviste jerver i Norge var det i rovviltregion 5 Hedmark, der det var en nedgang på 12 prosent fra året før.

– Færre innsamlede prøver i fjor kan forklare nedgangen i antall påviste jerver i region 5. Uttak av 36 jerver i regionen i 2024 kan imidlertid også være en forklaring på nedgangen i antall individer i 2025, sier Kindberg.

God prøvedekning

I Norge og Sverige ble hver jerv i gjennomsnitt fanget opp av 3,6 prøver. Det var variasjon mellom områder og høyest snitt var det i Nordland med 5,8 prøver per individ.

– Vi ser at innsamlingen har vært god i regioner og len med jerv i Skandinavia, med to eller flere prøver per individ for de fleste regioner og len med en viss jerveforekomst i Skandinavia, sier Kindberg.

1040-1118 jerver i Norge og Sverige

Det brukes romlig fangst-gjenfangst modellering til å beregne hvor stor den norske, svenske og skandinaviske bestanden av jerv er. Modellen tar hensyn til at det også er individer som ikke oppdages på DNA.

Mens bestanden i Norge beregnes til 352 til 400 individer, er den i Sverige 675 – 731 individer. Bestanden som helhet er estimert til å være mellom 1040 og 1118 individer.

Resultater stemmer godt overens

De aller fleste døde jerver på to år eller eldre var kjent fra før, som viser at den DNA-baserte overvåkingen er god.

Jervebestanden i Norge overvåkes også gjennom en årlig registrering av jervekull. I 2025 ble det påvist 51 kull i Norge, 10 færre enn året før. Ut fra disse tallene ble bestanden beregnet til å bestå av 308-431 voksne individer tidlig på våren i februar, før årets unger ble født. (Lenke til nyhetssak: 51 jervekull i Norge)

– Som vi ser stemmer resultatet godt overens med tallene fra den DNA-baserte overvåkingen, avslutter Kindberg

Les hele rapporten her: 
Kleven, O., Berg, S., Bischof, R., Dupont, P., Hedmark, E., Königsson, H., Milleret, C., Spets, M. H., Spong, G. & Brøseth, H. 2025. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2025. NINA Rapport 2713. Norsk institutt for naturforskning.

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år, og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
• Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
• Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
• SNO står også for innsamlingen av prøver i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
• DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
• Det brukes en fangst-gjenfangst metodikk for å estimere bestanden i prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Kontaktpersoner i Rovdata:

• Oddmund Kleven, forsker, tlf. 416 69 452
• Jonas Kindberg, leder, tlf. 404 51 540
• Henrik Brøseth, seniorforsker, tlf. 934 66 773