Utøvernes helsedata er ikke spekulasjonsstoff

Helseopplysninger, persondata og prestasjonsdata om idrettsutøvere er sensitive opplysninger og underlagt taushetsplikt – på samme måte som i resten av arbeidslivet. Dette gjelder fullt ut også i norsk idrett.

Norges Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) ser med alvor på en utvikling der utøveres helsestatus, medisinske vurderinger og arbeidsmessige situasjon i økende grad omtales, tolkes og spekuleres i offentligheten. Dette skjer både gjennom direkte uttalelser, indirekte lekkasjer og formuleringer som «erfarer» eller «ifølge kilder». Når slike opplysninger brukes som forklaringsmodeller i mediedekningen, utfordres grunnleggende prinsipper for personvern og taushetsplikt.

Slike omtaler kan få direkte konsekvenser for utøveres kontrakter, arbeidsevne og videre karriere. Utøvernes helse er ikke et legitimt spekulasjonsgrunnlag, selv om idretten er offentlig, kommersiell og lever av oppmerksomhet.

I toppidretten samles det kontinuerlig inn store mengder helse- og prestasjonsdata. Utøvere forholder seg lojalt til de krav og rammer som stilles i deres arbeidshverdag. Nettopp derfor hviler det et særlig ansvar på klubber og arbeidsgivere for hvordan disse opplysningene håndteres, brukes og kommuniseres. Samtidig har media et selvstendig ansvar for å vurdere hva som er relevant å publisere – og hva som faktisk er lov og riktig å omtale.

NISOs egne undersøkelser blant aktive utøvere viser at omtrent 80 prosent ikke ble informert om hvordan klubben håndterer deres personopplysninger da de signerte kontrakt. Når et så stort flertall mangler grunnleggende informasjon om bruk av egne helsedata, viser det at norsk idrett har et betydelig forbedringspotensial.

Dette handler ikke om enkeltsaker eller enkeltaktører, men om systemer, rutiner og forståelse av arbeidsgiveransvari norsk idrett.

NISO har derfor startet et arbeid i samarbeid med SINTEF for å kartlegge praksis og bidra til bedre rammeverk for håndtering av helsedata og personopplysninger. Målet er å gjøre norsk idrett bedre – for utøverne, for klubbene og for idrettens legitimitet.

For å lykkes med dette må klubbene ta sitt ansvar gjennom tydelige rutiner, reell informasjon til utøverne og respekt for taushetsplikt. Samtidig forventer NISO at media utviser større bevissthet i omtale av helserelaterte forhold og unngår spekulasjoner som kan få konsekvenser for utøveres arbeidsliv.

Idretten lever av åpenhet og interesse. Men åpenhet fritar ikke for ansvar.

Utøvernes helse er ikke underholdning. Det er arbeidsliv.