Ny doktorgradsstudie: Sjeldent innblikk i livet med kroniofaciale tilstander
20.1.2026 08:09:58 CET | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding
Hvordan er det å leve med et annerledes utseende? Hvordan påvirker det familielivet å få et barn med en sjelden kraniofacial tilstand? Og hvordan oppleves tverrfaglig behandling og oppfølging i helsevesenet?

En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo gir stemme til både pasienter og foreldre – og avdekker både styrker og svakheter i dagens oppfølging. Avhandlingen bygger på tre kvalitative studier og er basert på dybdeintervjuer med 48 foreldre og 16 voksne pasienter med kraniofaciale tilstander. Disse tilstandene påvirker sentrale funksjoner, i tillegg til et annerledes utseende, og krever ofte omfattende kirurgisk behandling. En kraniofacial tilstand kan prege både selvbilde, sosiale relasjoner og familieforhold over tid.
Et sentralt funn i avhandlingen er at mange opplever trygghet og kompetanse i møte med det tverrfaglige behandlingsteamet, men at konsultasjonene kan kjennes overveldende i møte med mange medisinske profesjoner samtidig. Pasienter og foreldre etterlyser bedre forberedelser, mer medvirkning og et tydeligere behandlingsforløp.
Avhandlingen viser også hvordan voksne med en kraniofacial tilstand lever med et annerledes utseende og hvordan de opplever utseendeendrende kirurgi. Mange søker kirurgi i håp om å oppnå et «normalt» utseende, samtidig som de beskriver en behandlingsprosess med betydelige dilemmaer og utfordringer, og behov for bedre psykososial støtte gjennom prosessen.
Foreldres parforhold påvirkes i stor grad av å ha et barn med CFC. Mange opplevde at parforholdet ble styrket, mens andre fortalte om opplevelser av avstand, brudd og følelsen av å stå alene i en krevende livssituasjon. Studien understreker betydningen av å støtte hele familien – ikke bare barnet.
På tvers av studiene fremheves behovet for mer helhetlig oppfølging som har større fokus på de psykologiske og psykososiale sidene av å leve med en kraniofacial tilstand. Et mer helhetlig behandlingstilbud kan bidra til bedre livskvalitet gjennom hele behandlingsforløpet.
Nøkkelord
Kontakter
Maria HøyvikKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ny doktorgradsstudie: Store belastninger lenge etter at kreftbehandlingen er ferdig29.5.2026 08:48:43 CEST | Pressemelding
Mer enn fem år etter hode- og halskreft forteller mange om utfordringer med kroppsbilde, seksualitet og arbeid. Det er dagens plager og fungering, ikke behandlingstype, som best forklarer hvem som strever, ifølge ny doktorgradsstudie fra Psykologisk institutt, UiO.
Ny doktorgradsstudie: Ville du stolt på en robotbil?26.5.2026 15:31:25 CEST | Pressemelding
En fersk doktorgrad viser at trygghet, nytte og sosial komfort avgjør om folk vil bruke delte, førerløse kjøretøy. Men kommer vi faktisk til å ville bruke dem?
Psykoanalysen møter moderne hjerneforskning19.5.2026 09:39:02 CEST | Pressemelding
En ny artikkel viser parallellene mellom moderne nevrovitenskap og psykoanalytiske teorier om hvordan menneskesinnet fungerer: – Å føre sammen disse to fagfeltene kan åpne for en mer helhetlig psykologi.
Ny doktorgradsstudie: Undersøker årsakene til selvskading hos barn og ungdom18.5.2026 12:35:46 CEST | Pressemelding
Ny doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt, UiO gir ny innsikt i forekomst og risikofaktorer for selvskading hos barn og ungdom. Data fra den norske mor, far og barn undersøkelsen peker mot at både miljø- og genetiske faktorer bidrar til sårbarhet for selvskading hos barn og ungdom.
Ny doktorgradsstudie: Den største og mest detaljerte normative modellen for lillehjernens utvikling over livsløpet til dags dato15.5.2026 12:43:45 CEST | Pressemelding
Historisk sett har lillehjernen først og fremst vært assosiert med motoriske funksjoner, men nyere forskning legger økt vekt på dens betydelige roller i høyere kognitive funksjoner og emosjonell bearbeiding. I sin doktorgradsavhandling, har Milin Kim ved Psykologisk instiutt, UiO, brukt hjerneskanningsdata fra mer enn 50 000 deltakere i aldersspennet 2 til 80 år.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom