Ny doktorgradsstudie: Når strømforbruk blir et spørsmål om klasse

Matthiasen finner at sosial klasse spiller en stor rolle for hvordan vi bruker og snakker om strøm. Vi lever i en tid der strømforbruk, elektrifisering og forsyningssikkerhet vokser fram som toneangivende temaer. Hvordan vi forholder oss til – og tenker rundt – egen strømbruk i hverdagen, har fått ny betydning som følge av at vi som forbrukere er forventet å være aktive bidragsytere i en grønn energiomstilling.

Det er de ressurssterke med god økonomi som får mest ut av det grønne skiftet. De kjøper energieffektive løsninger som varmepumper, solceller, smarthusteknologi og isolerer boligene – tiltak som blir verdsatt og i enkelte tilfeller forsterket av eksisterende politikk. Til tross for disse tiltakene, forblir strømforbruket forholdsvis uendret. For de ressurssvake kan strømforbruk arte seg på to forskjellige måter. Enten opplever mange at de ikke har noe handlingsrom – fordi dette er realiteten for de som bor i leilighet og borettslag, eller så spares det på strømmen for å tilpasse seg strømprisene. Eksempler kan være å utsette brødbaking, dusjing eller bading. Som en renholder sa: «Så på kvelden […] da prøver vi å dusje».

Det er fare for at innsatsen til de med minst ressurser ikke anerkjennes som likeverdige bidrag til den pågående energiomstillingen. Dette kan skape en urettferdig dynamikk hvor ressurssterke grupper ses på som framtidsrettede og bærekraftige forbrukere via materielle tiltak, selv om deres energiforbruk i sum forblir høyt. Med energipolitikken som føres i dag, kan disse skjevhetene forsterkes ved at for eksempel strømstøtten premierer de som forbruker mest. Hvis ikke disse ulikhetene hensyntas, er det risiko for at vi går en urettferdig energiomstilling i møte.