7,5 millioner kroner til forskning for økt dyrevelferd

Av de seks nye prosjektene skal fire gjennomføres ved svenske universiteter, mens de to øvrige utføres i København og Helsingfors.

– Det er viktig å investere i mer kunnskap om kjæledyrs helse, slik at vi kan bidra til økt dyrevelferd. Årets forskningsprosjekter tar for seg flere spennende temaer, og jeg ser frem til resultater som på sikt kan forbedre livet til mange dyr, sier Steinar Ranheim, konstituert landssjef i Agria Norge.

Utvikling av ny metode for å måle halthet hos hunder og katter

Ortopediske sykdommer som artrose gir smerte, men oppdages ofte sent. Forsker Marie Rhodin ved Sveriges lantbruksuniversitet skal utvikle en metode som kan oppdage halthet hos katter og hunder tidlig. Dette ved hjelp av videoer, 3D-skanning og AI-modeller. Prosjektet kan føre til bedre diagnostisering og behandling av lidelser som fører til halthet i fremtiden.

Validering av gentesting for mitralklaffsykdom hos hund

Den vanligste hjertesykdommen hos hunder er myxomatøs mitralklaffsykdom (MMVD). Målet med dette prosjektet er å vurdere om nylig identifiserte genvarianter kan forutsi hvilke hunder som risikerer å dø av hjertesykdommen blant en stor populasjon av cavalier king charles spanieler (CKCS). Forskerne skal også undersøke hvor vanlige disse genvariantene er hos unge CKCS som brukes i avl i Danmark. Prosjektet ledes av forsker Lisbeth Høier Olsen ved Københavns Universitet, og målet er å utvikle en gentest som kan redusere forekomsten av sykdommen hos rasen.

Forekomst og årsaker til adferdsproblemer hos hunder

Hvor vanlig er det med atferdsproblemer hos ulike hunderaser? Dette skal forsker Per Jensen ved Linköpings universitet undersøke. Et stort, representativt utvalg av hundeeiere med ulike hunderaser i Sverige skal fylle ut spørreskjemaer, og ved hjelp av statistisk modellering skal forskerne avdekke de viktigste risikofaktorene. Resultatene skal brukes til å skape en database om atferdsproblemer som kan fungere som et nyttig verktøy for oppdrettere.

Hundens rolle i samfunnet

Det finnes flere hunder enn noen gang, og hunden er en viktig del av både hjem og samfunn. For å forstå hundens rolle i fremtiden ønsker forsker Patrik Öhberg ved Göteborgs universitet å undersøke hvordan synet på hunder har endret seg over tid, og hvordan hundehold kan henge sammen med et bærekraftig samfunn med særlig fokus på tillit og opplevelsen av mening.

Hundens påvirkning av fysiske krav

Agility kan være belastende for hunder, og risikoen for skader øker. Den finske forskeren Anna Boström ved Veterinary Teaching Hospital i Helsingfors, ønsker å finne ut mer om hvilke fysiske krav agility stiller til hunder for å øke deres sikkerhet og trivsel.

Gener viser vei

Forsker Peter Savolainen ved Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige skal undersøke hvordan avl har påvirket den genetiske statusen og helsen til jämthund og svensk lapphund, sammenlignet med hunder som levde for 100-200 pr siden. Dette ved å analysere DNA fra gamle klær laget av hundeskinn og sammenligne med blodprøver fra dagens hunder. Det er genetisk variasjon, innavlsrate og forekomst av skadelige genvarianter som de skal se nærmere på.

Pågående forskningsprosjekter som mottar utvidet støtte:

• Effekter av personlighet på smerte og stress hos hunder og deres eiere. 
  Eva Sandberg, Sveriges lantbruksuniversitet, år tre av tre.
  
  
• Infeksjon og antibiotikaresistens ved hornhinnesår hos selskapsdyr i Sverige.
  Lena Ström, Sveriges lantbruksuniversitet, år tre av tre.
  
  
• Hvordan kan sosiale medier støtte ansvarsfulle katte- og hundehold?
  Maria Fuentes, Lunds universitet, år tre av tre.
  
  
• Identifikasjon av artrosesmerter hos kaniner.
  Johanna Mäkitapale, Universitetet i Helsingfors, år to av tre.
  
  
• Encefalitt hos hund – årsaker og sykdomsmønstre i den svenske hundepopulasjonen.
  Cecilia Ley, Sveriges lantbruksuniversitet, år to av tre.
  
  
• Det genetiske avtrykket av hofteleddsdysplasi og vekt hos hunder.
  Maja Arendt, Københavns Universitet.
  
  
• Hunders egnethet for ulike typer funksjoner i det moderne samfunn.
  Therese Rehn, Sveriges lantbruksuniversitet, år tre av tre.
  
  
• Smertebehandling av hunnkatter ved keisersnitt og laktasjon.
  Anneli Rydén, Sveriges lantbruksuniversitet, år to av tre.
  
  
• Relasjon mellom hunder og om mennesker mot livets slutt.
  Nete Schwennesen, Roskilde Universitetssenter, år to av to.