Norge på topp i digital avislesing

Det er gjennomgående høy bruk av redaktørstyrte medier i hele Norden, men Norge skiller seg ut med størst andel som leser digitale aviser. Dette gjelder alle aldersgrupper. Mens 63 prosent av nordmennene svarer at de leser digitale aviser for å holde seg oppdatert, er tilsvarende tall mellom 30 og 46 prosent i andre nordiske land.

– Resultatene tyder på at redaktørstyrte medier i Norge har lyktes godt med den digitale overgangen, og står sterkt i befolkningen. Dette samsvarer også med andre undersøkelser og rapporter, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Én av tre synes det er vanskelig å holde seg oppdatert på nyheter

Likevel er det en del som synes det er krevende å følge med på nyheter: På nordisk nivå svarer rundt én av tre i alderen 16-44 år at det er vanskelig å holde seg oppdatert på – og fordøye nyhetene.

– Tallene viser at det er viktig å fortsette å jobbe for å få større kunnskap om de unges nyhetsbruk og hvilke tiltak som kan stimulere til nyhetskonsum fra redaktørstyrte medier hos denne gruppen, sier Velsand.

Undersøkelsen viser også at mer enn halvparten av respondentene på nordisk nivå bruker sosiale medier for å holde seg oppdatert på nyheter daglig. Fire av ti sier at de avstår fra å kommentere noe i sosiale medier av frykt for å bli angrepet. På spørsmål om KI bidrar positivt til demokratiet, svarer 30 prosent av de norske respondentene «vet ikke».

Første undersøkelse i sitt slag

Undersøkelsen er et samarbeid mellom mediemyndighetene i alle de nordiske landene, og er finansiert av Nordisk ministerråd. Det er første gang det er gjennomført en slik undersøkelse på nordisk nivå, og i alt har vel 12.000 personer svart. Undersøkelsen er gjennomført både blant barn og unge og voksne, og har en rekke spørsmål relatert til mediebruk og kritisk medieforståelse.

– Generelt viser undersøkelsen at det er mange likheter mellom de nordiske landene. De største forskjellene ser vi mellom ulike aldersgrupper, noe som også sammenfaller med resultater fra andre undersøkelser, sier Velsand.

Hun påpeker at undersøkelsen gir et godt grunnlag for å jobbe videre med tiltak for økt kritisk medieforståelse i befolkningen.

– Kildebevissthet er viktig blant annet for å bygge motstandskraft mot desinformasjon og påvirkningsforsøk, sier Velsand.

Hele undersøkelsen finner du her.

Her er den siste norske undersøkelsen om kritisk medieforståelse i befolkningen (2024).

Fakta om undersøkelsen

• Den nordiske undersøkelsen om kritisk medieforståelse er gjennomført av mediemyndighetene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Undersøkelsen er finansiert av Nordisk ministerråd.
• Kritisk medieforståelse handler om å ha ferdigheter og kunnskap for å kunne ta informerte valg om medieinnhold som konsumeres, lages eller deles.
• Spørreundersøkelsen har vel 12.000 respondenter, hvorav vel 9.000 voksne og vel 3.000 barn og unge.
• Undersøkelsen ble gjennomført i 2025.