Anke til Høyesterett i «formuesskattesaken»

Advokat Jan Magne Langseth beskriver saken slik: Saken gjelder spørsmålet om formuesskatt på arbeidende kapital — vurdert over tid, eksempelvis gjennom en periode på fem til sju år — kan ha en såkalt «konfiskatorisk» virkning. Etter vårt syn er dette en reell risiko, og nettopp derfor bør saken prøves etter tvisteloven, slik at de langsiktige effektene kan belyses fullt ut for domstolene. Formuesskatten kreves i Norge inn uavhengig av om formuen gir avkastning, uavhengig av inntektsnivå og uavhengig av det samlede skattetrykket. For mange innebærer dette at skatten ikke betales av avkastning — men av selve formuen. Steg for steg. År for år. Bit for bit. Over tid kan slike gjentatte inngrep svekke grunnlaget for videre verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser. 

Grunnloven § 89 slår fast at domstolene har både rett og plikt til å prøve statlige inngrep opp mot Grunnloven. Eiendomsvernet i Grunnloven § 105 og EMK P1-1 gjelder ikke bare i øyeblikket — men også når inngrep skjer gradvis over tid. Det prinsipielle spørsmålet er derfor: Hva slags rettsstat har vi dersom bare «øyeblikksinngrep» kan prøves — mens de langsomme, men like inngripende prosessene faller utenfor? 

Staten har på sin side ønsket at saken skal behandles etter skatteforvaltningsloven, et regelsett som gir langt snevrere rammer for prøving. Dersom Høyesterett skulle komme til at slike spørsmål ikke kan prøves direkte etter tvisteloven, men kun indirekte innenfor begrensede prosessrammer, innebærer det i praksis at spørsmålet om staten kan uthule privat eiendom over tid — aldri vil kunne prøves fullt ut for domstolene. Saken reiser derfor grunnleggende spørsmål om rettferdighet, eiendomsvern, rettssikkerhet og respekt for dem som skaper arbeidsplasser og verdier i Norge. Det er av stor betydning at domstolene får anledning til å vurdere dette i sin fulle bredde — uavhengig av statens prosessuelle innvendinger. Prosessen har strukket seg over tre år og har vært både krevende og ressurskrevende. Den har samtidig tydeliggjort hvor krevende det kan være for enkeltaktører å stå opp mot et statlig apparat med store ressurser, og hvor viktig støtte er når prinsipielle rettsspørsmål skal prøves. Å få trukket tydeligere grenser for statens adgang til beskatning av arbeidende kapital vil kunne ha betydelig egenverdi i et langsiktig perspektiv, til nytte for norsk-eide bedrifter, arbeidsplasser og lokalt næringsliv over hele landet. Saken står nå til behandling i Høyesterett, og utfallet vil kunne få prinsipiell betydning langt utover den konkrete tvisten. 

Status per 02.01.2026:
Anke frå advokatfirma Simonsen Vogt Wiig er sendt til Høgsterett.
Dokumenta i saka. 
https://reknehuset.no/nyheiter/formuesskatten/