Nasjonalmuseet

2026 i Nasjonalmuseet: Sterke kvinner, internasjonale stjerner og nye opplevelser

Del

Fra pionerer som sprengte grenser til spektakulære skulpturer og nyåpning av Nasjonalmuseet – Arkitektur. Året byr på store opplevelser i Nasjonalmuseet!

Maleriet viser to kvinner, den ene i gul utringet kjole holder et sverd over høyre skulder. Den andre er kledd i enkle klær. De holder et avkappet mannshode mellom seg, mens de er på vakt og ser til siden.
Artemisia Gentileschi, «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode», 1639 el. 1640, deponert av Sparebankstiftelsen DNB 2022. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

2026 blir et år viet kvinner som valgte en kunstnerkarriere i en tid da kunstfeltet var dominert av menn. I de nye utstillingene «Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?», «Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet» og «Maler𝗂̶𝗇̶𝗇̶𝖾̶» presenteres pionerer innenfor arkitektur og bildekunst.

– Vi er stolte av å løfte fram kunstnere som banet vei, og gleder oss til å vise alt det spennende som skjer i Nasjonalmuseet i 2026 – inkludert samarbeidet vårt med Galleria Borghese i Roma om den spektakulære utstillingen «Maler𝗂̶𝗇̶𝗇̶𝖾̶», sier Ingrid Røynesdal, direktør i Nasjonalmuseet.

Kan man skape noe nytt ved å kopiere?
Allerede 16. januar åpner «Kopiens verdi» som viser hvordan anerkjente kunstnere som Ludvig Karsten, Hans Heyerdal og Hans Johan Frederik Berg kopierte kjente verk fra renessansen og barokken.

Jomfru%20Maria%20ammer%20barnet%20med%20blottet%20bryst.%20Hun%20sitter%20p%E5%20en%20trone%20dekket%20av%20et%20gr%F8nt%20m%F8nstrete%20stoff%20og%20er%20selv%20kledd%20i%20en%20r%F8d%20kappe.
Hans Johan Frederik Berg, «Madonna med barnet» (utsnitt), 1860. Akvarell etter maleri av Jan van Eyck. Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik

I utstillingen får publikum se kunstverk og arkivmateriale fra 1800-tallet som sjelden eller aldri har blitt vist før. Fra små miniatyrer og detaljerte grafikkarbeider til malerier og marmorskulpturer. Her kan man lære om hvordan 1800-tallets kunstnere kopierte hverandre, og hvordan kopiering for noen ble starten på en ny karriere.

Kopiens verdi. 16. januar–7. juni 2026

Nasjonalmuseet- Arkitektur åpner igjen
Endelig åpner Nasjonalmuseet – Arkitektur igjen! Etter en lengre renoveringspause ønsker vi publikum velkommen tilbake til Bankplassen og et sted som har vært savnet. Åpningen markeres med «BOOM!», en interaktiv utstilling for hele familien. Her kan barn og voksne tegne, bygge og leke i en spesiallaget installasjon av Studio Ossidiana.

Svart-hvitt%20fotografi%20av%20en%20gutt%20som%20sitter%20p%E5%20en%20krakk%20ved%20et%20stort%20hj%F8rnevindu%20og%20med%20ryggen%20til.%20Speilbildet%20hans%20skimtes%20i%20vinduet.
Sverre Fehn, «Villa Norrköping», 1963–1964. Foto: Teigens Fotoatelier

– Åpningen av Nasjonalmuseet - Arkitektur er en stor begivenhet. Vi ser virkelig fram til å igjen formidle arkitektur og skape rom for refleksjon, debatt og opplevelser i dette spennende bygget. Og for å åpne det hele har vi en utstilling som viser hvordan babyboomen etter krigen formet moderne arkitektur. Mange vil nok kjenne seg igjen i hvordan byutviklingen med lekeplasser og boligblokker tilpasset seg barna, sier Ingrid Røynesdal.

BOOM! 7. mars–9. august 2026

Hva kan du unnvære?
Publikum kan se fram til en stor utstilling om Wenche Selmer, en av Norges fremste arkitekter. Hennes prosjekter var moderne med åpne og effektive planløsninger uten korridorer, og en arealbruk som begrenset seg til det viktigste. Hun var opptatt av hva man kan unnvære og kjent for å tegne små hytter som også tar hensyn til omgivelsene. Selmer var kjent for sine boliger, boligmiljø og fritidshus i tre.

Wenche Selmer. Hva kan du unnvære? 17. april–4. oktober 2026

R%F8dmalt%20kvadratisk%20hytte%20med%20saltak%20og%20sprosser%20p%E5%20vinduene.%20Hytta%20er%20plassert%20i%20tett%20gran-%20og%20furuskog.
Wenche og Jens Selmer, Hytte Grønvold på Fjeldalsøy. Foto: Max Creasy

Hva skjer når kunsten møter det uunngåelige?
Nasjonalmuseet inviterer til en gripende utstilling om døden – noe vi alle deler, men opplever på vidt forskjellige måter. I utstillingen «Ikke vær redd. En utstilling om døden» får du se urner, dødsmasker og «memento mori» fra museets samling, satt sammen med verk som gir nye fortellinger om livets slutt og hva den kan bety.

En%20dame%20med%20et%20alvorlig%20ansikt%20vendt%20mot%20fotografen%20og%20kledd%20i%20et%20brunt%20hodeplagg%20og%20m%F8rke%20kl%E6r%20er%20avbildet%20i%20baksete%20p%E5%20en%20taxi.
Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago», 1996. © Goldin, Nan / BONO.

Utstillingen samler sterke stemmer fra norsk og internasjonal kunst: Sverre Fehn, Nan Goldin, Utagawa Hiroshige, Gustav Vigeland, Sandra Mujinga og Adolph Tidemand.

Dette er en sjelden anledning til å reflektere over hvordan døden former livet – og hvordan kunsten kan hjelpe oss å møte det uunngåelige.

Ikke vær redd. En utstilling om døden. 7. mai–6. september 2026

Den glemte portrettmesteren
I den første museumsutstillingen om Asta Nørregaard, er hennes interesse for drakt og mote, både i livet og kunsten, et viktig tema. Portrettkunstneren fra samme generasjon som Harriet Backer og Kitty Kielland, var kjent for sine portretter av mange toneangivende personer som Edvard Munch, kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller og kong Haakon VII.

Maleriet%20viser%20en%20kvinne%20kledd%20i%20sort%20kjole%20med%20en%20bl%E5%20syrin%20i%20h%E5nden%20og%20sittende%20p%E5%20en%20hvit%20isbj%F8rnsfell%2C%20som%20har%20isbj%F8rnhode%20med%20%E5pen%20munn.
Asta Nørregaard, «Elisabeth Fearnley» (utsnitt), 1892. Foto: Astrup Fearnley-samlingen

Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet. 29. mai–18. oktober 2026

Kvinner som sprengte grenser
I storsatsingen «Maler𝗂̶𝗇̶𝗇̶𝖾̶» får publikum en sjelden mulighet til å oppleve noen av kunsthistoriens mest banebrytende kvinner. Utstillingen viser forskningen i Nasjonalmuseet og inneholder blant annet mesterverk av Artemisia Gentileschi – en av barokkens markante stemmer. Blant flere høydepunkter er det dramatiske motivet «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes’ hode» fra Nasjonalmuseets samlingsutstilling.

Dette er også en unik anledning til å se sentrale verk av Lavinia Fontana, Sofonisba Anguissola og Judith Leyster med flere – kunstnere som utfordret normene og skapte betydningsfulle verk i en tid da kunstfeltet var dominert av menn. Samlet på ett sted, gir utstillingen et blikk på Europas kunstscene på 1500- og 1600-tallet.

En%20kvinne%20kledd%20utringet%20hvit%20bluse%20og%20gult%20skj%F8rt%2C%20med%20en%20bl%E5%20kappe%20over%20den%20ene%20armen.%20Hun%20holder%20en%20h%E5nd%20mot%20brystet%2C%20mens%20den%20andre%20vender%20ut%20fra%20kroppen%20og%20blikket%20er%20rettet%20oppover.
Artemisia Gentileschi (tilskrevet), «Den angrende Maria Magdalena», ca. 1640. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Utstillingen reiser videre til Galleria Borghese i 2027.

Maler𝗂̶𝗇̶𝗇̶𝖾̶. 8. oktober 2026–7. februar 2027

Internasjonal stjerne til Oslo
Adrián Villar Rojas, en av verdens mest nyskapende kunstnere innen skulptur og installasjon, stiller for første gang ut i Norge. Hans oppsiktsvekkende skulpturer og stedsspesifikke installasjoner har gjort ham til en internasjonal stjerne.

Detalj%20av%20skulptur%20i%20bl%E5%2C%20brun%20og%20gr%F8nntoner%20som%20ligner%20forstenede%20vesener%20i%20grenselandet%20mellom%20organisk%20og%20uorganisk%20liv.
Adrián Villar Rojas, «The End of Imagination I» (detalj), 2022. Foto: Jörg Baumann. © kunstner og Kurimanzutto, Mexico City/New York og Marian Goodman Gallery, New York / Paris / Los Angeles

–  Adrián Villar Rojas fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2011, da han som 31-åring fylte den argentinske paviljongen på Veneziabiennalen. Han har stilt ut på museer og biennaler verden rundt. Vi gleder oss til å vise hans kunst for første gang i Norge, sier Røynesdal.  

Adrián Villar Rojas. 12. november 2026–29. mars 2027

Ole Jørgen Ness avslutter kunståret
Årets siste begivenhet er Ole Jørgen Ness' første soloutstilling i Nasjonalmuseet. Her blir det igjen mulig å blant annet oppleve hans monumentale tegning «Skisse for et århundre» fra 2005, som fyller vegghøyden og strekker seg opptil 26 meter langs veggen. Tegningen regnes som et av hans hovedverk og rommer et kosmos av mytiske vesener, fabler og romerske guder, kombinert med kunstnerens personlige opplevelser. 

Ole Jørgen Ness. 3. desember 2026–27. mars 2027

Tegning%20av%20et%20ulvelignende%20dyr%20i%20gr%E5toner%20med%20striper%20over%20ryggen%20og%20den%20lange%20halen.%20Delvis%20%E5pen%2C%20snerrende%20munn.%20Bakgrunnen%20i%20gr%E5tt%2C%20sort%2C%20og%20et%20fargefelt%20i%20gr%F8nt%2C%20brunt%20og%20r%F8dt.
Ole Jørgen Ness, «Skisse for et århundre» (utsnitt), 2005. Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik © Ness, Ole Jørgen / BONO.

Aktiviteter for alle aldre – mer enn utstillinger
2026 byr ikke bare på store utstillinger – vi fortsetter med publikumsfavoritter som «Barnas dag» og det populære klubbkonseptet «Senfredag», med kunst, musikk og gode opplevelser etter stengetid. Den spennende foredragsrekken «Kunsten er nå» gir nye perspektiver på kunsthistorien og museets samling, og året byr også på motesymposium og spennende boklanseringer.

To%20unge%20personer%20opptrer%20p%E5%20en%20scene%2C%20med%20lysshow%20p%E5%20veggen%20i%20bakgrunnen.%20Foran%20dem%20st%E5r%20mange%20mennesker%20trengt%20sammen.
Senfredag i Nasjonalmuseet Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg

Turneen «Smaken av et sted», der publikum får møte kunstnere som bruker naturen som materiale, fortsetter til Finnmark, Vestlandet og Innlandet i 2026.

Dessuten er Nasjonalmuseet vertskap for den internasjonale triennale konferansen «ICOM-CC», som samler konservatorer, forskere og kuratorer fra hele verden i Oslo – en unik mulighet til å sette Norge på kartet i det globale kunst- og museumsfeltet.

Publikasjoner: Til årets utstillinger lanseres bøker som «Kopiens verdi», «Boom!», «Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?», «Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet», «Maler(inne)» og «Ole Jørgen Ness».

Få hele programmet og følg med på alt som skjer i Nasjonalmuseet her.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Jomfru Maria ammer barnet med blottet bryst. Hun sitter på en trone dekket av et grønt mønstrete stoff og er selv kledd i en rød kappe.
Hans Johan Frederik Berg, «Madonna med barnet» (utsnitt), 1860. Akvarell etter maleri av Jan van Eyck.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik
Last ned bilde
Svart-hvit arkitekttegning som viser planen til et hus tilpasset barn. Det er plassert to aktive barn i farger og et gult fargefelt på tegningen.
Angela Hareiter, «Future House» (utsnitt), 1966–1967.
Foto: François Lauginie © Angela Hareiter / Collection Frac Centre-Val de Loire.
Last ned bilde
Rødmalt kvadratisk hytte med saltak og sprosser på vinduene. Hytta er plassert i tett gran- og furuskog.
Wenche og Jens Selmer, Hytte Grønvold på Fjeldalsøy.
Foto: Max Creasy
Last ned bilde
En dame med et alvorlig ansikt vendt mot fotografen og kledd i et brunt hodeplagg og mørke klær er avbildet i baksete på en taxi.
Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago», 1996.
© Goldin, Nan / BONO.
Last ned bilde
Maleriet viser en kvinne kledd i sort kjole med en blå syrin i hånden og sittende på en hvit isbjørnsfell, som har isbjørnhode med åpen munn.
Asta Nørregaard, «Elisabeth Fearnley» (utsnitt), 1892.
Foto: Astrup Fearnley-samlingen
Last ned bilde
Maleriet viser to kvinner, den ene i gul utringet kjole holder et sverd over høyre skulder. Den andre er kledd i enkle klær. De holder et avkappet mannshode mellom seg, mens de er på vakt og ser til siden.
Artemisia Gentileschi, «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode», 1639 el. 1640, deponert av Sparebankstiftelsen DNB 2022.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Last ned bilde
Tegning av et ulvelignende dyr i gråtoner med striper over ryggen og den lange halen. Delvis åpen, snerrende munn. Bakgrunnen i grått, sort, og et fargefelt i grønt, brunt og rødt.
Ole Jørgen Ness, «Skisse for et århundre» (utsnitt), 2005.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik © Ness, Ole Jørgen / BONO.
Last ned bilde
Detalj av skulptur i blå, brun og grønntoner som ligner forstenede vesener i grenselandet mellom organisk og uorganisk liv.
Adrián Villar Rojas, «The End of Imagination I» (detalj), 2022.
Foto: Jörg Baumann. © kunstner og Kurimanzutto, Mexico City/New York og Marian Goodman Gallery, New York / Paris / Los Angeles
Last ned bilde
Kunstneren sitter på bakken i jungelen, kledd i dongeribukse og t-skjorte. Han ser ut i lufta med et tankefullt uttrykk.
Adrián Villar Rojas, 2017.
Foto: Panos Kokkinias
Last ned bilde
Skulptur i grå, brun og grønntoner som ligner forstenede vesener i grenselandet mellom organisk og uorganisk liv.
Adrián Villar Rojas, «The End of Imagination I», 2022.
Foto: Jörg Baumann. © kunstner og Kurimanzutto, Mexico City/New York og Marian Goodman Gallery, New York/Paris /Los Angeles
Last ned bilde
Svart-hvitt fotografi av en gutt som sitter på en krakk ved et stort hjørnevindu og med ryggen til. Speilbildet hans skimtes i vinduet.
Sverre Fehn, «Villa Norrköping», 1963–1964.
Foto: Teigens Fotoatelier
Last ned bilde
En kvinne kledd utringet hvit bluse og gult skjørt, med en blå kappe over den ene armen. Hun holder en hånd mot brystet, mens den andre vender ut fra kroppen og blikket er rettet oppover.
Artemisia Gentileschi (tilskrevet), «Den angrende Maria Magdalena», ca. 1640.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Last ned bilde
Maleriet viser en kvinne kledd i lys kjole med gul overdel og felt i blonde og rød halskrage med en brosje i halsen. Hun har brunt oppsatt hår.
Asta Nørregaard, «Marthine Cappelen Hjort, f. Kiær» (utsnitt), 1897.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion
Last ned bilde
To unge personer opptrer på en scene, med lysshow på veggen i bakgrunnen. Foran dem står mange mennesker trengt sammen.
Senfredag i Nasjonalmuseet
Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg
Last ned bilde
Foto av museumsbygningen vendt mot uteserveringen. En lys murbygning i klassisk stil.
Nasjonalmuseet – Arkitektur, Bankplassen 3.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Last ned bilde

Om oss

Nasjonalmuseet har ansvaret for å utvikle, forvalte, forske på, tilgjengeliggjøre og formidle Norges største samling av kunst, arkitektur og design.

Bildet viser Nasjonalmuseets fasade.

Følg pressemeldinger fra Nasjonalmuseet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nasjonalmuseet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nasjonalmuseet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye