Trump, Grønland og amerikansk geopolitisk tradisjon

(Norges vitenskapsakademi for polarforskning / Oplandske Bokforlag as)

Trump har som flere presidenter før ham uttrykt ønske om å plante det amerikanske flagget på Grønland. Det han er alene om er å true med militærmakt om han ikke får det som han vil. Det bryter med et viktige premiss i amerikansk geopolitisk tradisjon, som første gang  kom til uttrykk i 1867 da USA kjøpte Alaska av Tsaren i Russland. Markedskreftene kom til uttrykk i geopolitikken. Det krevde en villig selger og en interessert kjøper.  Verken København eller Nuuk har uttrykt ønsker om overdragelse av Grønland til en ny eier. Snarere tvert imot: Grønland er en integrert del av det danske riksfellesskapet; Budskapet er klart: Ingen av delene skal avhendes. Trump vender det døve øre til og svarer med å utnevne guvernøren i Louisiana, Jeff Landry, som spesialutsending til Grønland for å lede prosessen mot overtakelse.  Markedet taler ikke Trumps sak. Det krever sterkere lut, selv mot en lojal alliert.

Tidligere direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Willy Østreng drøfter amerikansk geopolitikk overfor Grønland i historisk perspektiv i bokverket, Det Geopolitiske Polhavet. Samtidsutfordringer i historisk belysning, Oplandske bokforlag, 2025.

DET GEOPOLITISKE POLHAVET – Samtidsutfordringer i ­historisk ­belysning, bind 1 og 2

Dette bokverket handler om Polhavet – planetens nordligst verdenshav – som endrer miljøbetingelser i et omfang og tempo uten sidestykke i moderne tid. Klima­krisen har festet sitt sterkeste grep i Arktis. Sjøisen smelter, havet blir varmere, breene kalver raskere, havet stiger, dyrelivet endres, tundraen tiner og metangass siver ut fra sprekker i havbunn og landmasser som tidligere var forseglet av is. Polarnaturen er i alvorlig ulage og betydelig omstilling. Det åpner for storstilt utvinning av rike naturforekomster, isfrie skipsruter og regional militari­sering. Utviklingen strammer grepet både om sårbar natur og utsatte urfolk, og gir næring til forestillinger om ny kald krig og utvidet krigsfare. Politikken formes av de geofysiske endringene. Geopolitikken har meldt sin ankomst. Det skaper usikkerhet. Mye er i spill. Betyr det konflikt – etter tradisjonelt geopolitisk mønster – eller fler­nasjonalt samarbeid? Og ikke minst: Hvordan påvirker denne utviklingen Svalbards og Grønlands geopolitiske beliggenhet?

Historisk har geopolitikken søkt makt gjennom undertrykking og makt­utøvelse, ofte på små staters bekostning. Den sterkestes rett rådde lenge grunnen alene. Folkeretten, rettsregulering og flernasjonalt samarbeid var geopolitikken fremmed. Hvor sanne er slike oppfatninger? Lar de seg teste mot historien? Ved hjelp av geografisk- og historisk analyse og en fler- og tverr­faglig tilnærming til et titalls aktuelle politikkområder viser Willy Østreng at den geopolitiske verktøy­kassa er overraskende variert og sammensatt. Geopolitikken har «skjulte» ansikts­trekk.

Det har også kommet en anmeldelse av bokverket fra  professor Dag O. Hessen i Morgenbladet.

Her er et par sitater fra anmeldelsen:

«Willy Østrengs magnum opus viser hvilke politiske og forskningsmessige forpliktelser vår unge nasjon har i de arktiske områdene.».

Bokverket legger «vekt på den geopolitiske utviklingen de siste 150 årene. Det er imponerende oppdatert på historiske hendelser.»

«Mange vil trolig bruke dette (bokverket) som et oppslagsverk siden det strengt tatt er en Polhavets politiske Encyclopedia.»

Hele anmeldelsen kan leses i Morgenbladet 12. desember 2025.
Tittel: Polhavet som hot spot.

Lenker til intervju med forfatteren i High North News:

Willy (84) har forsket på dagens utfordringer i Arktis gjennom en historisk linse

Willy (84) Has Researched Current Arctic Challenges Through a Historical Lens