Kopi som kunstverk

Kan man skape noe nytt ved å kopiere? Nasjonalmuseets nye utstilling Kopiens verdi viser hvordan kopiering ikke bare har vært en teknikk, men en kreativ motor gjennom kunsthistorien. Publikum får oppleve en rekke verk og arkivmateriale fra 1800-tallet som sjelden eller aldri tidligere har vært vist – fra små miniatyrer og presise grafikkarbeider, til malerier og marmorskulpturer.   

– Nasjonalmuseet har en rik samling av kopier fra ulike tider. Utstillingen Kopiens verdi gir et innblikk i denne – og hvordan kopiering har skapt ny kunst, nye uttrykk og nye forståelser av kunsthistorien, sier Ingrid Røynesdal, direktør ved Nasjonalmuseet. 

Kopien som kunstverk 
– Gjennom århundrer har kopien spilt en langt større rolle enn bare å etterligne et originalverk, forteller Mai Britt Guleng, seniorkurator i Nasjonalmuseet.  

Mange kunstnere skapte egne, selvstendige verk ved å overføre et motiv til et nytt medium: et maleri ble til et kobberstikk, en skulptur ble til en tegning. Disse verkene var resultatet av faglig fordypning, tolkning og omsorgsfull håndverkskompetanse. 

Kopiering var også en sentral del av kunstutdannelsen. Før kunststudenter kunne tegne etter levende modeller, måtte de bevise sin tekniske beherskelse ved å kopiere mesterverk.  

– I Nasjonalgalleriets besøksprotokoll finnes spor etter både amatører og etablerte kunstnere som søkte tillatelse til å kopiere foran originalene i salene – noe som er et levende bevis på hvor viktig praksisen var, sier Guleng.  

Studier, karriere og kunnskapsdeling 
Flere kunstnere brukte kopiering både som studie og som vei inn i en ny karriere. Amatørkunstneren Emma Dahl fant en ny levevei som kopist etter å ha avsluttet sin profesjonelle musikerkarriere. 

På 1800-tallet var det også en sterk etterspørsel etter visuelle referanser. For et publikum som sjelden kunne reise for å se originalverk, ble gjengivelser i bøker, plansjer og magasiner avgjørende. Kopier gjorde kunst tilgjengelig – og bidro til å forme smak og kunnskap gjennom mangfoldiggjøring og sirkulasjon. 

Kopiering i museet 
I det kunstfaglige formidlingsprogrammet vil publikum også få mulighet til å male foran originaler i samlingsutstillingen i Nasjonalmuseet. Denne praksisen er vanlig i større museer og foregikk i det gamle Nasjonalgalleriet helt frem til 2016.  

 – Ved å se og gjøre, åpner vi opp for læring. Det oppstår ofte magi i salen blant publikum, pedagog og kunstnere i slike situasjoner, sier Luisa Aubert, kurator formidling i Nasjonalmuseet. 

Pop-up med Munan Øvrelid 
I forbindelse med utstillingen vises pop-up-en Kjente motiver og gammelt tankegods med den norske kunstneren Munan Øvrelid (f. 1978). Gjennom maleri og tegning gjenskaper og revitaliserer Øvrelid motiver fra renessansen.  

Arbeidene hans gir et samtidsblikk på kopiens rolle, og knytter dagens kunstpraksiser til historiske tradisjoner for gjengivelse og transformasjon av eksisterende verk. Sammen med Nasjonalmuseets kuratorer har Øvrelid gjort et utvalg fra museets samling av eldre verk som belyser hans metode og maleri. Pop-up-en vises i Studiesalen 28. januar og 6. mai.