Rovdyrene tar 11 prosent av elgene hvert år

Elgjegerne har fått konkurranse om elgkjøttet etter at ulv og bjørn har blitt vanligere i deler av landet de siste tiårene. Men ingen har visst akkurat hvor mange elg som blir bytte for rovdyrene. Nå har forskere ved Universitetet i Innlandet og Sveriges lantbruksuniversitet publisert en unik studie basert på resultater av mange års forskning på de store rovdyrene i Skandinavia.

Med jaktstatistikk, GPS-sporing av radiomerkede rovdyr, feltobservasjoner og sammenstilling av tidligere studier, har de beregnet hvor stor andel av elgstammen som ender som bytte for rovdyr og som tas i jakt.

Betydelig innhogg i elgstammen

Forskerne undersøkte 20 ulverevir med varierende tetthet av ulv og bjørn, i sentrale deler av Sverige og østlige deler av gamle Hedmark fylke. Tallene er hentet fra en periode på 21 år.

Studien viser at ulv og bjørn i gjennomsnitt tok nær 11 prosent av elgene i de undersøkte rovdyrområdene som er undersøkt.

Ulven sto for 8,6 prosent og bjørnen for 2,3 prosent.

Det er store variasjoner fra år til år og mellom områder. Der det er få elger og ulverevirene er små, kan rovdyrenes påvirkning på elgbestanden bli stor.

Jaktens påvirkning

Forskerne har også estimert at gjennomsnittlig uttak i menneskelig jakt var 17,5 prosent på tvers av områdene.

I snitt tas fortsatt flere elg i jakt enn av rovdyr, men i enkelte av ulverevirene tar rovdyrene mer.

Noen steder kompenseres økt rovdyruttak med at det jaktes mindre, men i flere områder har ikke jakten blitt justert. Flere andre faktorer spiller inn når jaktkvotene fastsettes, blant annet beiteskader i skog og risikoen for trafikkulykker som følge av elgpåkjørsler.

– Bør få konsekvenser

En av forskerne bak studien, professor Barbara Zimmermann ved Universitetet i Innlandet, sier at tallgrunnlaget de har lagt fram vil gi konsekvenser for jakt og viltforvaltning:

– Disse tallene er viktige for dem som driver forvaltning av jakt. Kvoter og mål for elgbestand må tilpasses for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogens ressurser, sier hun.

Studien peker på behov for dialog mellom grunneiere, jegere, forvaltning og forskere for å finne løsninger som både sikrer bærekraftig forvaltning av elg og tar hensyn til rovdyrs plass i landskapet.

Ifølge Zimmermann er det stor interesse i både forvaltning og forskning for tallene.

– På verdensbasis er dette en nokså unik studie, fordi vi har tilgang til forskningsdata og jaktstatistikk fra mange år. Det gjør at vi kan gjøre denne typen beregninger, sier professoren ved Universitetet i Innlandet.