Presseinvitasjon til Klimastatus: Slik synliggjør klimaendringene seg i været

Når: Onsdag 7. januar klokka 09.00–10.15
Hvor: I Marmorhallen hos Klima- og miljødepartementet, og direktestrømming.

NB: Sperrefrist 7. januar kl. 09.00

Vi inviterer pressen til å delta, enten fysisk eller ved å følge sendingen direkte digitalt.
Påmelding til digital deltagelse skjer via regjeringen.no. 

Ønsker du å delta fysisk, ta kontakt med Magne Velle (917 41 922).

Klimaforskere fra MET, og TV-meteorolog Pernille Borander, vil være tilgjengelige for intervju etter arrangementet. Det er også Albert Lunde fra Nasjonalt kompetansesenter for fjellredning, Thea Holten fra Røde Kors og Henrik Landsverk fra Lede.

Ønsker du kontakt med klimaforskerne før arrangementet, ta kontakt med:
annikens@met.no tlf. 916 67 205 (Kontortid 0800–1600). 

På arrangementet går vi gjennom: 

• Klimattribusjon: Slik ser vi klimaendringene i været vi opplever

Klimaforsker Amalie Skålevåg er ekspert på klimaattribusjon. Det er en vitenskapelig fremgangsmåte som brukes til å undersøke koblingen mellom menneskeskapte klimaendringer og observerte endringer i vær og klima. 

– Årstemperaturen i 2025  ville vært svært lite sannsynlig i et før-industrielt klima. I store deler av Norge ville den høye temperaturen vært nærmest umulig uten menneskeskapte klimaendringer, sier Skålevåg. 

• Varmt på kalde steder: Rekordlite snø i høyfjellet fører til økt oppvarming

Ketil Isaksen er klimaforsker og ekspert på permafrost og snø. Han har sett konsekvensene av de høye temperaturene på Svalbard og i høyfjellet i Sør-Norge. 

– Jeg hadde fått forvarsler de siste somrene, men det som møtte meg var helt uventet, sier Isaksen om opplevelsen på Svalbard i fjor.

Det var også rekordlite snø i høyfjellet i Sør-Norge. Når snødekket forsvinner, har det store konsekvenser.

– Normalt går mye av energien fra sola om våren til å smelte snøen som ligger igjen etter vinteren. I 2025 gikk mye energi direkte ned i bakken, fordi det var lite snø. Det fører til enda raskere oppvarming. Våre analyser viser at jordtemperaturen i høyfjellet i Norge stiger raskere enn lufttemperaturen, sier Isaksen. 

• Vind: De sterkeste stormene blir litt sterkere

Ekstremværet Amy i oktober kom fra en retning verken vi eller naturen er vant med. Det førte til store skader mange steder, og titusener mistet strømmen over flere dager.

– I Bergen kom vinden fra sydøst og ikke fra sydvest slik den vanligvis gjør, sier Øyvind Breivik, forsker ved MET. Stormen traff tidlig i oktober og trærne stod med fullt løvverk. Dermed får de store trærne et enormt vindfang. 

Forskning viser også at de sterkeste vindene og stormene blir enda litt sterkere, mens “hverdagsvinden” blir litt svakere.

– Når ekstremvinden øker litt, øker skadepotensialet mer. Dette må vi ta hensyn til i måten vi planlegger og bygger for i framtiden, sier Breivik.

• Et blikk mot framtiden

Michael Schulz er Meteorologisk institutt sin ferske klimadirektør. Han mener det er nødvendig med langsiktige planer for hvordan vi kan få ned utslippene.

– Jeg har tro på klimakunnskapen som er samlet i Norge, og at vi må bruke den til å ta beslutninger på både lokalt og nasjonalt nivå.

– Det er ikke for seint, men vi må øke innsatsen. Det vil gi oss mange positive effekter hvis vi klarer å kutte utslippene.