Avinors nye taxisystem reiser alvorlige spørsmål om ansvar og konkurranse

Staten må være i takt med seg selv 

Myndighetene har innført sentraltilknytningsplikt for å samle ansvar for formidling, prisinformasjon, kvalitet, opplæring, klagebehandling og internkontroll hos taxisentralene. Samtidig stiller Avinor, et statlig eid selskap, krav om individuelle avtaler med hver enkelt løyvehaver. Dette svekker taxisentralenes rolle som ansvarlig mellomledd og undergraver myndighetenes egne mål om en seriøs, ansvarlig og oversiktlig drosjenæring.

I Avinors system gis Fast Travel betydelig operativ og kommersiell innflytelse, uten å være underlagt det samlede ansvaret som etter regelverket ligger hos taxisentralene. Når løyvehavere presses inn i dette systemet, settes taxisentralene i en vanskelig situasjon. Eksisterende avtaler åpner ikke for tilknytning til konkurrerende oppdragsformidlere, og ordningen står i direkte strid med myndighetenes uttalte mål om å styrke seriøse, lokalt forankrede taxiselskaper.

Konsekvenser for sjåfører og løyvehavere

Modellen gjør pris til det dominerende konkurransekriteriet, mens kvalitet, opplæring og seriøs drift tillegges liten vekt. Dette øker presset på inntektene, svekker forutsigbarheten og gjør drosjeyrket mindre bærekraftig over tid.

At det i denne sammenhengen har oppstått flere streiker blant løyvehavere som har inngått avtale med Fast Travel, illustrerer den uroen og usikkerheten modellen har skapt i næringen.

Samtidig åpnes det for sanksjoner der hele kjøretøy eller løyver kan utestenges som følge av enkeltpersoners handlinger, uten tilstrekkelig innsyn eller reell mulighet til kontradiksjon. Vi er bekymret for hva den enkelte løyvehaver i praksis har å stille opp med overfor Avinor.

Fra trafikktiltak til kommersiell plattform

Avinor omtaler systemet som et rent trafikk- og sikkerhetstiltak, og har i media gitt inntrykk av at den eneste endringen er at sjåførene må registrere seg. Etter vår vurdering gir dette et forenklet og misvisende bilde. Ordningen bygger på juridisk bindende avtaler med klare konsekvenser for ansvarsfordeling, drift og markedsadgang.

Fast Travel markedsfører løsningen som et verktøy for å optimalisere inntjening, drive flåtestyring, overvåke kjøretøy og justere priser. I kommunikasjon direkte til løyvehavere oppfordres det blant annet til å justere priser opp og ned etter etterspørsel – en form for dynamisk prising som svekker forutsigbarheten for kundene. Samtidig legges det til grunn at pris- og ruteavklaringer håndteres direkte mellom sjåfør og kunde, mens klager rettes til Fast Travel. Det er vanskelig å se hvordan klageansvaret etter yrkestransportloven kan ivaretas uten at taxisentralene er involvert i behandlingen.

Samlet sett fremstår Fast Travel som en kommersiell plattform på linje med andre plattformselskaper, men uten det regulatoriske ansvaret taxisentralene er pålagt etter yrkestransportloven. For oss illustrerer dette hvordan makt flyttes til en kommersiell aktør, uten at ansvaret følger med.

De berørte taxisentralene har allerede etablerte løsninger som ivaretar forbrukerhensyn, blant annet gjennom apper med tydelig prisinformasjon. Disse løsningene var på plass før Avinors nye modell, og kan nå kun benyttes etter inngåelse av avtale med Fast Travel. Dette viser at avtalen ikke er nødvendig for å ivareta kundene, men i praksis fungerer som et pålagt mellomledd som svekker etablerte ansvarslinjer.

Dominerende stilling og begrenset tilgang

Avinor har en dominerende posisjon på norske lufthavner. Når tilgang til markedet gjøres avhengig av individuelle avtaler med en kommersiell aktør, reiser det spørsmål om konkurransebegrensende praksis.

I flere tilfeller har Avinor begrenset drosjers tilgang til ordinære hente- og leveringsområder som ellers er åpne for allmenn ferdsel, og brukt dette som pressmiddel overfor aktører uten passeringsavtale. På Stavanger lufthavn, Sola, har dette vært særlig tydelig, der alternativt hente- og bringeområde ligger om lag 700 meter fra terminalen. Samtidig fremstår det inkonsekvent at passering fungerer uproblematisk for pasientreiser, mens ordinære kjøreoppdrag møter betydelige hindringer.

Ønsker reell dialog – og nødvendige justeringer

Norges Taxiforbund har hatt omfattende dialog med Avinor uten å komme frem til enighet.
Avinor har gitt uttrykk for at de ønsker en løsning, men samtidig lagt til grunn at modellen ikke kan endres.

Som landsdekkende forbund kan vi ikke anbefale en modell som svekker ansvarsfordeling og konkurransevilkår i drosjemarkedet. Dette handler ikke bare om én lufthavn, men om hvilken retning drosjenæringen skal utvikles i fremover. Når slike løsninger etableres på statlige lufthavner, kan de raskt danne presedens.

Vi mener det er avgjørende at både Avinor og ansvarlige myndigheter vurderer konsekvensene av modellen i et helhetlig nærings- og samfunnsperspektiv.

En seriøs og bærekraftig drosjenæring forutsetter trygghet for fremtiden – for kunder, sjåfører, løyvehavere og taxisentraler.