Regjeringen lanserer kart over grå arealer

Regjeringen lanserte tirsdag 16. november et kart over grå arealer. Altså en oversikt over områder «som allerede er tatt i bruk, eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet, herunder alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer»

Kartet er laget i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, Kartverket, SSB og NIBIO.

Eksempler på grå arealer kan være nedlagte industriområder, grustak eller flatsprengte tomter.

– Skal vi klare stoppe naturtapet uten at det går utover landbruksareal, må vi bli bedre på arealgjenbruk ved å flytte fremtidig utbygging til allerede påvirkede områder, sier Wedege.

Naturviterne har vært en pådriver for å få utarbeidet et slikt kart. Stortinget har også eksplitt bedt regjeringen om få på plass et kart over grå arealer.

– Naturviternes medlemmer sitter på spesialkompetanse knyttet til arealplanlegging, natur og klima. Det trengs en innstramming i arealforbruket og langt mer restaurering av natur for å løse natur- og klimakrisa, noe Norge også har forpliktet seg til etter naturavtalen, utdyper Wedege.

Wedege er positiv til at kartet benytter eksisterende kartdata som oppdateres jevnlig: – Skal dette være et verktøy som kan brukes som beslutningsgrunnlag må en ha ferske data, ellers risikere en å ta beslutninger på feil grunnlagt. Det vil være svært uheldig for både kommuner og utbyggere, forklarer han.

Fremover blir det nå viktig å sørge for en grundig testing av kartverktøyet i praksis, for å se hvordan det fungerer, mener Wedege. Dette er noe som må skje i kommunene, som er lokal planmyndighet. Det neste må derfor være å få på plass opplæring og veiledning så raskt som mulig, fortsetter han.

– Et slik kart alene fjerner ikke det krysspresset mange kommuner opplever mellom det å skulle ta vare på natur- og landbruksarealer og det å sikre næringsutvikling og verdiskaping, sier Wedege.

Det er slik at kommunen gjerne opplever at utbyggere kommer med mer eller mindre ferdigtygde forslag til arealbruk, kartet over grå arealer åpner jo for at kommunen nå kan si «ikke her, men kanskje her» i flere saker, håper Wedege. Men da trengs det også nok folk og ressurser i kommunene til å gjøre jobben.

–  Kommunene har over tid fått et stadig mer omfattende ansvar for miljø- og arealforvaltning, uten tilsvarende økning i ressurser og kapasitet til å følge opp.  Det begynner å bli et ganske prekært behov for å begynne løfte kapasiteten og ressursene i arbeidet med natur og klima i kommunene, avslutter Wedege.