Redusert matsvinn i jordbruket i 2024

Matsvinnet har vært målt siden 2020. Etter en økning frem til 2022, har utviklingen snudd de to siste årene. Spesielt har det vært store endringer i planteproduksjonene, som er mest utsatt for vær og variasjoner mellom sesonger. Grøntsektoren er den sektoren som påvirker totalsummen mest, og forklarer mye av svingningene.

Grønt står for 82 prosent av matsvinnet

Selv om grøntsektoren bare utgjør én femdel av produksjonen i jordbruket, står den for hele 82 prosent av matsvinnet. I 2024 ble det registrert 35 159 tonn matsvinn innen frukt, bær, grønnsaker og poteter kartlagt for hele sektoren. Det tilsvarer 7,2 prosent av den totale tilgangen innen grøntsektoren for norsk produksjon og import sett under ett.

Det meste av svinnet kommer fra lagringsgrønnsaker som gulrot og potet. Disse produktene skal lagres lenge, og kvaliteten kan endre seg underveis. Utsortering skjer i flere ledd, først hos gårdbrukere og i pakkerier. Av matsvinnet i primærleddet oppstod 36 prosent hos produsentene, 53 prosent i pakkeriene og 11 prosent ved industriens råvaremottak.

Lavt matsvinn for melk, kjøtt og egg

I de animalske produksjonene er matsvinnet lavere og mer stabilt over tid.

• Melk: Rundt 2,5 millioner liter melk gikk tapt i 2024, tilsvarende 0,2 prosent av produksjonen. Svinnet oppstår hovedsakelig når melk må kasseres av hensyn til kvalitet og mattrygghet.
• Kjøtt: Matsvinnet i kjøttsektoren var på 1 312 tonn. Det utgjør 0,4 prosent av slaktemengden. Her handler svinnet ofte om kvalitetskontroll og krav til matsikkerhet.
• Egg: Svinnet var på 320 tonn, eller 0,6 prosent av innlevert mengde til pakkeriene.

Matkorn

For matkorn var svinnet i 2024 beregnet til 3 796 tonn, som tilsvarer 4,8 prosent av produksjonen. Mathvete utgjorde det aller meste av dette. Mengdene varierer mye mellom år, blant annet fordi kornkvaliteten påvirkes av været i vekstsesongen.

Store variasjoner fra år til år

Rapporten viser at planteproduksjonene påvirker totalbildet mest. Vekstsesong, klima og lagringsforhold spiller en stor rolle. Matsvinnet og produksjonsmengdene innen grøntsektoren henger i stor grad sammen.  Også forbedringer i datagrunnlaget gjør at tallene blir stadig mer presise.

Et viktig kunnskapsgrunnlag

Målet i den norske bransjeavtalen om matsvinn er å halvere svinnet i hele verdikjeden innen 2030. For å nå målet trenger næringen gode tall og innsikt i årsakene til at matsvinn oppstår. Årets kartlegging viser at utviklingen går i riktig retning, men også at det fortsatt er et stort potensial for å redusere svinn – særlig innen grøntsektoren.

Her finner du hele rapporten: Matsvinn i jordbrukssektoren: Kartlegging for 2024

Faktaboks om matsvinn

Tallene omfatter matsvinn etter at planter er høstet og dyr er slaktet, og frem til råvarene går videre til industri eller videresalg.

Mengder som brukes til dyrefôr regnes som matsvinn, så lenge råvaren i utgangspunktet var produsert for menneskemat.

Tallene viser derfor den delen av råvaren som tas ut av matkjeden i jordbrukets primærledd – ikke alt som kastes i hele verdikjeden.