Riksantikvaren anbefaler vikingarven som verdensarv

Riksantikvaren ønsker at den norske vikingarven skrives inn på Norges tentative liste for verdensarv.  

Den faglige anbefalingen blir levert til Klima- og miljødepartementet mandag 15.desember. 

De sju monumentale skipsgravhauger som inngår i anbefalingen er Gjellestad i Østfold, Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold, Storhaug i Rogaland, Myklebust i Vestland og Herlaugshaugen i Trøndelag.  

Landskapene rundt haugene er vitnesbyrd om makt og statsdannelse i Norge og ligger strategisk plassert langs «norðrvegr», veien mot nord.  

– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden. De syv vi har valgt ut, er de viktigste kulturmiljøene fra vikingtid i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

Skip på museum kan ikke nomineres 

Haugene og landskapene gir oss uvurderlig kunnskap om vikingtidens mennesker, påpeker hun.  

– Skipsgravene er mer enn monumenter. De speiler vikingtidens makt, tro og verdier, og gir oss et unikt innblikk i hva mennesker den gang mente var avgjørende for livet etter døden, sier Geiran. 

– Gravhaugene binder sammen landskapet med fortellinger fra mytologi og sagaer. Mange av disse historiene lever fortsatt, og det gjør skipsgravene til kulturminner med verdensarvverdi, sier hun. 

Det er skipsgravhaugene i sine landskap som nomineres til oppføring på Norges tentative liste for verdensarv, og ikke Osebergskipet og Gokstadskipet som er på museum. 

– Unesco har strenge kriterier for verdensarv. Bare kulturmiljøer og gjenstander som fortsatt er på funnstedet kan bli nominert. Osebergskipet og Gokstadskipet er på museum, og kan derfor ikke bli nominert som verdensarv, forklarer Geiran. 

Regjeringen skal avgjøre 

Riksantikvaren har samarbeidet med Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger og Østfold og Vestfold fylkeskommuner om det faglige grunnlaget for anbefalingen.  

En bredt sammensatt referansegruppe med eksperter fra hele landet har vært en avgjørende støttespiller i arbeidet. Samarbeidet med alle de involverte fylkeskommunene og kommunene har også vært svært godt. 

Det er gjort et stort arbeid gjennom prosjektet med de syv gravhaugene, som har gitt nye funn fra vikingtid og sentral ny kunnskap. Blant annet ble Herlaugshaugen på Leka undersøkt i 2023, og Rundehågjen på Myklebust gjenåpnet og undersøkt høsten 2024.  

Bevaringstilstanden er utfordrende for flere av kulturminnene i prosjektet, og det er behov for styrket innsats for å bevare disse for ettertiden.  

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Riksantikvaren jobbet med å vurdere kulturminner og -miljøer fra vikingtid for mulig oppføring på Norges «venteliste» for verdensarv.  

Norge har tidligere forsøkt å nominere vikingarv til Unesco i samarbeid med flere andre land, men forslaget falt i 2015. I etterkant har flere av de andre landene gått videre med sine egne steder, og danskene lyktes i fjor da Unesco satte fem ringfort fra vikingtiden på verdensarvlisten.  

Det er regjeringen som beslutter om vikingarven eventuelt skal oppføres på Norges tentative liste.  

Regjeringen beslutter også om Norge skal gå videre med forslagene på ventelisten og starte en nominasjonsprosess som grunnlag for behandling i Unesco. 

Norge har i dag åtte steder på verdensarv-listen.