Snart blir reglene for psykososialt arbeidsmiljø tydeligere

Direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet har en oppfordring til alle virksomheter, nå som lovendringen snart trer i kraft.

– Sett dere grundig inn i regelverket og sørg for at dere har en felles forståelse av hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er på arbeidsplassen. Følg opp med konkrete tiltak som sikrer at det forebyggende arbeidet er i samsvar med regelverket, oppfordrer Kvernmo.

Slik endres loven

Fra 1. januar får arbeidsmiljøloven § 4-3 en ny og tydeligere ordlyd. Bestemmelsen presiserer at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet:

«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

Lovteksten gir også fire nye eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må være oppmerksom på:

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
• støtte og hjelp i arbeidet

Dette kommer i tillegg til kravene som allerede gjelder i dag, om å ivareta arbeidstakerens integritet og verdighet, mulighet for kontakt om kommunikasjon, og beskyttelse mot trakassering og vold og trusler.

Se endringslov på lovdata.no

Nye forskriftsbestemmelser

Endringene innebærer også nye forskriftsbestemmelser fra 1. januar. En ny del i forskrift om utførelse av arbeid presiserer og utdyper hvordan arbeidsgivere skal jobbe systematisk og forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet. Delen består av tre kapitler med

• generelle krav til psykososialt arbeidsmiljø
• bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden
• bestemmelser om vold og trusler

Hva betyr endringene i praksis?

Endringene innebærer ingen nye plikter, men presiserer arbeidsgivers ansvar for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Det betyr at arbeidsgiver må behandle det psykososiale arbeidsmiljøet på samme måte som det fysiske.

– Det er viktig å understreke at endringene ikke handler om å forby faktorer som tidspress eller emosjonelle krav. Dette vil fortsatt være en naturlig del av arbeidet til mange. Men arbeidsgiver må sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og at arbeidstakerne ikke blir syke eller skadet av slike faktorer, forklarer Kvernmo.

Arbeidsgiver skal:

• kartlegge forholdene
• vurdere risikoen
• iverksette tiltak der det er nødvendig,
• og følge opp arbeidet systematisk

Betydning for helse, motivasjon og produktivitet

Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

– Et godt og trygt psykososialt arbeidsmiljø kan fremme både helse, trivsel, motivasjon, mening, engasjement og utvikling hos arbeidstakere. For virksomheter kan det bidra til lavere sykefravær, bedre produktivitet og kvalitet, sier Kvernmo.

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan øke risikoen for psykiske plager, muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdom og sykefravær. Det kan også gjøre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og øker risikoen for feil og ulykker.

Hva er et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin, og om samspillet mellom mennesker i arbeidet.

Eksempler på et godt psykososialt arbeidsmiljø er når

• det er balanse mellom det som er krevende og belastende, og det som gir motivasjon, støtte, mestring eller utvikling
• det er tydelig hvilke oppgaver, roller og ansvar arbeidstakerne har, og hva som kreves og forventes av dem
• arbeidstakerne har innflytelse over arbeidshverdagen sin
• kollegaer og ledere støtter og hjelper hverandre når det trengs

Les mer om psykososialt arbeidsmiljø