Rekordhøye nivåer av lystgass truer klimamål og ozonlaget

–  Økningen av lystgass i atmosfæren er alvorlig og gjør det enda vanskeligere å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg bryter det ned ozonlaget og kan derfor påvirke avlinger og øke faren for hudkreft og øyesykdommer, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Lystgass er 273 ganger kraftigere enn CO2

Målinger gjort på Zeppelin-observatoriet på Svalbard viser at lystgass nok et år økte til rekordhøye nivåer i atmosfæren i 2024 (se figur 1).

 –  Lystgass er en 273 ganger kraftigere klimagass enn karbondioksid (CO2). Den blir værende i atmosfæren i over hundre år, sier seniorforsker Stephen Platt i Nilu.

Målingene er gjort av miljøinstituttet Nilu, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Funnene samles i en årlig rapport.  

Lenke rapport: Klimagasser, ozonlag, UV-stråling og atmosfærisk forurensning - miljodirektoratet.no

Rapporten viser også rekordhøye nivåer av CO2 og metan, som sammen med lystgass utgjør de mest sentrale klimagassene globalt.

Lystgass er ikke bare en kraftig klimagass, men nå også det stoffet som bidrar mest til nedbryting av ozonlaget. Før var det KFK-gasser, men sistnevnte er regulert under Montrealprotokollen og nå forbudt å bruke i alle land. 

Økningen skyldes hovedsakelig menneskelig aktivitet

Globalt har konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren økt med 25 prosent siden førindustriell tid. Det er utslipp fra menneskelig aktivitet, og hovedsakelig jordbruk, som nå driver økningen. Mye av utslippene fra jordbruket stammer fra bruk av nitrogengjødsel og husdyrgjødsel på dyrket mark, der bakterieprosesser omdanner nitrogen i gjødsel til lystgass.

Industriprosesser, forbrenning av biomasse og avfall slipper også ut lystgass, men dette utgjør mindre utslipp enn fra jordbruk.

Siden den største andelen av de menneskeskapte lystgassutslippene er tett knyttet til produksjon av mat, er det krevende å kutte utslippene. Verden trenger å øke matproduksjonen for å fø en stadig voksende befolkning, og økt bruk av gjødsel bidrar til økt matproduksjon.

Gjødseleffektiviteten har blitt bedre i mange deler av verden, slik at det trengs mindre mengder gjødsel, og dermed dannes mindre lystgass. Likevel fortsetter den totale mengden lystgass å øke, spesielt i tropiske områder og landbruksområder i rask utvikling.

Flere tiltak for å redusere utslipp av lystgass i Norge

I Norge er det en rekke aktuelle tiltak for å redusere lystgassutslipp fra jordbruket, som D redusert forbruk av rødt kjøtt og matsvinn, mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel, dyrking av fangvekster og belgvekster, restaurering av organisk jordbruksjord, stans i nydyrking av myr og drenering.

Utslippene av lystgass i Norge har gått ned siden 1990. Mye av nedgangen skyldes bruk av katalysatorer i produksjon av mineralgjødsel, som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra produksjonen. Også redusert bruk av mineralgjødsel har vært viktig.

Viktig overvåkning

FNs miljøprogram (UNEP) understreker at utslippene av lystgass øker raskere enn forventet.

-Det er utslipp fra menneskelig aktivitet som nå driver økningen av lystgass i atmosfæren. Det innebærer også at vi har mulighet til å finne løsninger og kutte utslippene. Det er viktig at vi fortsetter å overvåke lengden lystgass i atmosfæren for å kunne følge med på om tiltakene har ønsket effekt, sier Singsaas.

Fakta: Mer informasjon om lystgass:

• Lystgass har bidratt til omtrent 10 % av den globale oppvarmingen siden den industrielle revolusjon.
• Når mengden lystgass øker i atmosfæren, tar det lenger tid for ozonlaget å gjenoppbygges til opprinnelig tykkelse, slik det var før 1980-tallet. Dermed øker det eksponeringen for UV-stråling som kan påvirke avlinger og øke risikoen for hudkreft og øyesykdommer.
• Siden 1980 har lystgassutslipp økt med 40 % globalt, ifølge rapporten Global Nitrous Oxide Budget 2024 (Tian & al., 2024). Rapporten er resultat av et internasjonalt vitenskapelig arbeid hvor mange forskere har deltatt. 
• Utslippene kommer fra både naturlige kilder og menneskelig aktivitet. Jord og hav frigjør omtrent 60 % av den totale mengden lystgass som slippes ut i atmosfæren, mens de resterende 40 % stammer fra menneskelig aktivitet.
• Lystgass er, sammen med klimagassene CO2, metan og fluorholdige gasser, omfattet når landene melder inn sine mål om utslippsreduksjoner i nasjonalt bestemte bidrag under Parisavtalen. Det finnes imidlertid ingen egne krav til å redusere utslipp av lystgass eller spesifikke globale initiativ med mål for utslippsreduksjon av lystgass, slik som det er for metan.
• Ifølge rapporten Global Nitrous Oxide Budget 2024 kan prosesser i tropisk våtmark og tining av permafrost i en stadig varmere og våtere verden øke utslippene av lystgass. Det vil si at klimaendringene kan akselerere økningen av lystgass i atmosfæren, selv uten videre vekst i bruken av nitrogengjødsel.