Hva med å bytte ut ribba med viltkjøtt?

– Vi feirer de norske mattradisjonene med å oppfordre folk til å lage jul- og nyttårsmat med råvarene de har i fryseren, sier prosjektleder for mat i NJFF, Anine Gutubakken Byles.  

– Det er både økonomisk og bærekraftig – og ikke minst er det ekstra stas å invitere til et måltid der du vet akkurat hvor maten kommer fra, legger hun til.  

Mange tusen tonn mat fra jakt og fiske  

Jakt-, fiske- og sankehøsten er over. Igjen sitter jegerne, fiskerne og sankerne – og deres venner og familier – med frysere fulle av viltkjøtt, fisk, sopp og bær. Fra jakta kommer omtrent 22 millioner middagsporsjoner hvert år, mens fritidsfiske er estimert å gi minst 45 000 tonn fisk årlig. Selv om det ikke finnes tall på hvor mye bær og sopp som sankes, vet vi det er en aktivitet nordmenn bruker stadig mer tid på. Samtidig har matvareprisene økt, og vi får mer kunnskap om ulempene med for mye ultraprosessert mat.   

– Vi ønsker å dele kunnskap om hvordan folk kan bruke skattene de nå har i fryseren, sier Byles.  

– Juletunga kan komme fra elgen, julesteika kan være rådyr- eller hjortekjøtt, juletorsken er best når du har fisket den selv og nyttårskalkunen kan byttes ut med skogsfugl, tipser hun om. – Dessuten kan blåbærene bli til likør eller saus til desserten, og all soppen er nydelig tilbehør til omtrent alt du har på tallerkenen.  

Man tager hva man haver  

Matkulturen i Norge vokste fram fra selvbergingshusholdet da hver gård dyrket sin egen mat og høstet fra naturen gjennom jakt, fangst og sanking. I dag handler de fleste maten sin i butikken. Likevel er det mer enn 70 prosent som kjenner en jeger, og dermed kan ha tilgang på viltkjøtt.   

– Å hente inspirasjon fra tradisjonsmat og ha som mål å bruke råvarene som norsk natur gir oss, gjør oss til mer kreative kokker, sier Byles, og legger til:  

– Det beste krydderet er alltid historien du forteller gjestene om hvordan maten kom til bordet.