Nordlendingene må slippe å subsidiere nettleia i sør!

Av Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva og Stina Sønvisen, kommunikasjonsansvarlig

I tre år har flaskehalsinntekter blitt brukt til å utjevne kostnadene til strøm og nettleie mellom nord og sør. Det har gitt billigere nettleie sørpå – og enda dyrere nettleie for oss i nord – selv om vi fra før betaler mest nettleie av alle. Nå som Norgespris tilbyr fastpris på strøm, finnes det ingen gode grunner til å forlenge denne urettferdige ordninga.

Når nettleia er dyrere enn strømmen

Det er ikke enkelt å forklare våre kunder hvordan nettleia beregnes. De siste årene har nettleiedelen av strømregninga vært dyrere enn selve strømforbruket de fleste månedene i året her nord. Strømprisen har vært lav, men nettleia står på sitt høye nivå uansett.

Sørpå har folk hatt det motsatt: høye strømpriser – men lavere nettleie. Vi skjønner at sørlendingene trenger hjelp med skyhøye strømregninger, men mener det er feil å bruke nordlendingenes nettleie til å banke dem ned.

Et spleiselag som raknet

Statnett eier det store strømnettet som binder landet sammen. Når prisforskjeller oppstår, får Statnett flaskehalsinntekter. Ekstra inntekter skal normalt senke nettleia for alle.

Men siden 2022 har disse inntektene blitt omfordelt fordi strømprisene sørpå var ekstremt høye. Myndighetene valgte å bruke flaskehalsinntektene til å dempe kostnadene der prisene var høyest – uten å ta hensyn til at nordlendingene allerede har landets høyeste nettleie. Resultatet? Vi som alltid har betalt mest, måtte betale enda mer.

Nå vil Energidepartementet forlenge ordninga. Arva, og flere andre nettselskaper i nord, har protestert mot dette hvert år – uten å bli hørt.

Norgespris endrer spillet

Regjeringa har innført Norgespris fra 1. oktober 2025 – ei statlig ordning som gir husholdninger en fast strømpris gjennom året. Med Norgespris er strømprisen stabil. Strømstøtten har også bidratt til å skjerme husholdninger mot høye strømpriser siden 2021. I tillegg har flaskehalsinntektene bidratt til lavere nettleie i sør.

Nå trenger vi ikke lenger å bruke nordlendingenes nettleie til å kompensere for høye kraftpriser sørpå.

Tall fra RME viser at nettleia i Nordland ligger på over 53 øre/kWh. Troms og Finnmark følger tett bak, mens nettleia i Oslo ligger på 33,7 øre. En familie i Bodø betaler altså 20 øre mer i nettleie per kWh enn en familie i Oslo.

Nord-Norge har lange linjer, kaldt klima og høyt strømforbruk. Vi bruker nettet mer enn andre, og vi har alltid betalt mest. Mellom 2005 og 2022 betalte kunder i nord opptil 10 øre mer per kilowattime enn sørpå. Og de siste årene har husstandene i nord altså betalt enda mer på grunn av omfordeling av flaskehalsinntektene.

Kostnadene eksploderer – og vi tar støyten

Beløpet Statnett kan kreve inn fra kundene har økt fra 9,5 milliarder i 2020 til 17,5 milliarder i 2024, og er ventet å nå 30 milliarder i 2031. Disse kostnadene skal dekkes av alle landets nettkunder. Når flaskehalsinntektene ikke fordeles likt, blir forskjellene enda større.

Siden 2022 har sør fått 10 milliarder kroner fra ordninga – og dermed lavere nettleie.

Legg bort forskriften fra 1. januar 2026

På vegne av nettkundene i nord foreslår vi tre enkle grep som vil gjenopprette ei rettferdig fordeling av kostnader.

1. Gjenreis spleiselaget. Dropp den midlertidige forskriften og bruk flaskehalsinntektene til å redusere nettleia for alle kunder likt.
2. Skjerm energikostnader med riktige virkemidler. Håndter høye kraftpriser med strømstøtte og Norgespris – ikke med nettleia.
3. Bruk statsbudsjettet ved behov. Staten har ekstraordinære inntekter fra kraftprisene. Det er der løsninga ligger – ikke hos kundene i nord.

Flaskehalsinntektene er penger som egentlig skal komme alle til gode. De bør ikke bli ei ordning som i praksis favoriserer sør på nords bekostning.

Nordlendingene har tatt støyten lenge nok. Fra 1. januar 2026 må forskriften bort – og flaskehalsinntektene fordeles likt, slik det var ment.

Les mer:

• Kjerringer mot strømmen i nettleie-debatten 
• Nordnorske nettselskaper: – Uten tiltak kan elektrifisering og beredskap stoppe opp | Arva

Nettleie per kWh (oktober 2025):

• Nordland: 53,3 øre
• Troms: 45,7 øre
• Finnmark: 47,3 øre
• Oslo: 33,7 øre
• Agder: 40,1 øre

Statnetts kostnader:

• 2020: 9,5 mrd.
• 2024: 17,5 mrd.
• 2031: 30 mrd. (prognose)

Flaskehalsinntekter:

• 2021: 5,6 mrd. NOK
• 2022: 22,6 mrd. NOK
• 2023: 9,9 mrd. NOK
• 2024: 11 mrd. NOK
• 2025: ca. 10,7 mrd. NOK (jan-okt)

Kronikken ble først publisert i Nordlys 27. november 2025.