Lakselus påvirker antall og alder på villaks som gyter

Forskere ved AquaLife R&D, Norsk Regnesentral og Veterinærinstituttet har utviklet en statistisk modell for å tallfeste sammenhengen. 

Studien viser en signifikant sammenheng mellom mye lus på den utvandrende laksesmolten og et lavt antall fisk som returnerte som gytefisk etter ett år i sjø. 

På fisk som hadde vært to år i sjø var det ingen tydelig effekt. På fiskene som hadde vært tre år i sjø var effekten motsatt. Én mulig årsak til forskjellen mellom årsklassene er at lusepåkjenning kan forsinke vekst og kjønnsmodning, slik at en større andel vender tilbake først etter tre år. 

Totalt sett antyder studien at jo større lakseluspåkjenning desto færre villaks returnerer til elvene for å gyte i tillegg til at lakselus påvirker alderssammensetningen hos gytefisk. 

‒ Vi mener det er rimelig å anta at denne sammenhengen skyldes at lakselus fører til en betydelig belastning på utvandrende smolt i form av økt dødelighet og utsatt gyting, sier seniorforsker ved veterinærinstituttet Kari Olli Helgesen. Hun leder prosjektet studien inngår i. 

I modellen benyttes beregninger fra Veterinærinstituttet av hvor mye lakselus den ville laksen ble utsatt for det året den svømte ut i havet som postsmolt og gytefiskdata fra gytefisktellinger og rapportert fangst fra sportsfiske. 

Vanskelig å måle hvor mange villaks som dør av lakselus 

Både Trafikklyssystemet, som bestemmer om oppdrettsnæringen får vokse i dag, og forslagene i regjeringens havbruksmelding om hvordan framtidig vekst skal reguleres, tar utgangspunkt i lakselusas påvirkning på villfisk. En utfordring er at det er vanskelig å måle hvor mange villaks som dør av lakselus når de vandrer ut til havet som postsmolt. Årsaken er at det er vanskelig å finne de døde laksesmoltene, og at det – selv om man finner dem – er vanskelig å si hva de døde av. Lakselus kan være både selve dødsårsaken, men også delvis skyld i at fisken døde fordi den ble svekket av lusebelastningen. I tillegg til dødelighet kan lakselus føre til redusert vekst og muligens også påvirke andre biologiske funksjoner, som kjønnsmodning. 

Brukte data fra gytefisktelling og fangst og lusebelastning på vill postsmolt 

Antallet fisk som returnerer til elvene for å gyte, kan måles både som gytefisktellinger og i form av telling av fangst fra sportsfiske. I studien som finansiert av FHF, har forskerne slått sammen disse to datakildene for å undersøke i hvilken grad lusebelastningen hos utvandrende smolt til sjø har påvirket antall og alderssammensetningen av gytefisk i norske elver. 

‒ Det har vært kjent lenge at færre laks kommer tilbake for å gyte etter bare ett år i sjøen, og at nedgangen er større for disse enn for laks som har vært to eller flere år i sjøen. Vi ville finne ut om denne endringen i alderssammensetning av gytefisken kan ha sammenheng med lakselusbelastningen fisken opplevde da den utvandret til havs, sier Helgesen. 

Data fra til sammen 104 elver som i snitt bidro med nesten fire år med data hver, ble inkludert. Forskerne har lagd en statistisk modell for å tallfeste hvordan antall fisk som kom tilbake for å gyte hang sammen med lusebelastningen de opplevde som postsmolt. Det ble tatt hensyn til størrelsen på elvene, ved å justere for teoretisk smoltproduksjon, samt et anslag på antall utvandrende smolt basert på historiske fangstdata. 

Fant sammenheng mellom høy lusebelastning og gytefisk i noen årsklasser 

De fant en tydelig sammenheng (statistisk signifikant) mellom mye lus på den utvandrende laksesmolten og et lavt antall fisk som returnerte som gytefisk etter ett år i sjø. 

På fisk som hadde vært to år i sjø var den samme effekten ikke tydelig (ikke signifikant). På fiskene som hadde vært tre år i sjø fant de motsatt effekt: Det var en tydelig sammenheng mellom høy lusebelastning ved smoltutvandring og økt antall fisk som returnerte som gytefisk. Én mulig årsak til denne forskjellen i effekt mellom årsklassene er at lusepåkjenning kan forsinke vekst og kjønnsmodning. Antall år i sjø er utledet fra oppgitt størrelse på gytefisken i datagrunnlaget og sammenhengen mellom vekt og antall sjøvintre er hentet fra den vitenskapelige litteraturen. 

‒ Når vi kan tallfeste hvordan lakselus i oppdrett påvirker hvor mange gytefisk som kommer tilbake, kan vi jobbe mer målrettet for å gjøre lakseoppdrett bærekraftig, sier Helgesen. 

Kan ikke utelukke at også andre årsaksfaktorer påvirker 

Helgesen understreker imidlertid at dette er en studie der de har funnet en negativ sammenheng mellom lus fra oppdrett og returnerende gytelaks og ikke en eksperimentell studie. 

‒ Sammenhengen kan i prinsippet skyldes andre bakenforliggende faktorer, og vi kan dermed ikke konkludere med én årsakssammenheng. Vi oppfordrer derfor til videre kritiske analyser av dataene, gjerne med søkelys på relevante alternative forklaringer på redusert tilbakevandring av gytelaks til elver i områder med stor lusebelastning fra oppdrett, og særlig for smålaks, sier Helgesen. Datasettene brukt i denne studien er tilgjengelige på Overvåking av gytebestander av laks og sjøørret (NINA)  og Laksefangst (SSB).

Les den vitenskapelige artikkelen: Effects of salmon lice on numbers and size distributions of Atlantic salmon populations returning to spawn in Norwegian rivers https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1365-2664.70212